Barske utvandrere

To leseverdige trilogier om den gang det var vi nordmenn som måtte flykte fra nød og fattigdom.

John Hollen BOK: «Vi skal bli rike, Brenda, jeg lover.» Slik åpner bok nummer to i Toril Brekkes store Amerika-trilogi. Nummer en, «Drømmen om Amerika», startet med den første Amerika-overfarten i 1825. Nå følger vi neste generasjon, blant annet kvekeren Håvards vakre datter Brenda, som har havnet som gledespike i et Chicago som er i ferd med å bli by.

Sammen med et brødrepar fra Lesja og en Wergelands-mann og hans familie fra Lom, starter Brenda en strabasiøs ferd mot Sutters Mill i California, på jakt etter gull.

Indianere og slaver

Gullfunnet i California i 1848, er av de historiske milepælene i denne boka. Det blir en historie om mye hardt vær, sykdom, gullfunn, tyveri, rovmord og voldtekt. Om indianere som på avstand følger de store gruppene med nybyggere og eventyrere. Indianerne som aldri får kompensasjon for salget av de enorme landområdene, og som hevner seg i grusomme tokt mot nybyggerne.

Her er også rømte svarte slaver, og en diskusjon blant nybyggerne om hvorvidt slavene er dyr eller mennesker. Handlingen strekker seg til borgerkrigen og slaget ved Chickmauga i Georgia i 1863. Der vi også følger krigen fra sørstatene, gjennom den i overkant perverse rikmannen de Lilac og hans sønn, som er Brendas halvbror.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Funnet tonen

«Gullrush» er en enda bedre bok enn «Drømmen om Amerika». Det er som om Toril Brekke har skrevet seg varm, funnet tonen så å si. Med et språk som er gammelmodig uten å virke stivt eller kunstig.

Og med en underholdende story som byr på mye kjærlighet og dramatikk gjennom et oversiktlig men rikt persongalleri.

Den proffe historiske romanforfatteren Brekke har en fin veksling mellom enkeltskjebner og de store historiske begivenheter. I ei bok der hun også baker inn noen historiske skikkelser. Som den legendariske postmannen fra telemark, Snowshoe Thompson. Og borgerkrigshelten; oberst Hans Christian Heg.

Sølvpilen og Hal Tinn

Nå er jo mye av dette velkjent stoff. Ikke bare fra andre utvandrerromaner. Når Brekke beskriver fortene som gir nybyggerne beskyttelse, ser jeg for meg kjekke Falk og Sølvpilen. Det morsomste er likevel fortellingen om hvordan Amerika og amerikanerne ble til. Hølje fra Tinn som ble Hal Tinn. Eiendommene som de fikk ved å «klæima land», etter loven om forkjøpsrett som kom i 1841. Kjøpt av en regjering som riktignok aldri betalte indianerne for landet de tok.

Historiker, dramatiker, fag,- og barnebokforfatter John Hollen har tatt for seg en langt mer ukjent del av norsk utvandringshistorie.

På 1600-tallet kom det en rekke nederlendere til Norge på grunn av trevirke. Mange nordmenn fulgte dem til Amsterdam, og derfra til de nederlandsk besittelser i det forjettede land.

Ny Amsterdam

I de tre romanene «Dødens gjøglere» (2005), «Mammons Barn» (2007) og i år «Broad Ways Burgher», følger vi den gudfryktige romsdalingen Hans Olsson. Han var med på svenskenes famøse storming av København i 1656, deserterte og flyktet siden i en hollenderskøyte til Amsterdam.

I denne tredje romanen reiser han til Amerika som utsendt fra et nederlandsk handelshus. Hans blir etter hvert en av de rike «burgherne» som bosetter seg på Manhattan. Han kommer til å være sentral når Ny Amsterdam blir New York, da engelskmennene overtar byen i 1664.

Hollen er god på historisk research, og det er mye ukjent stoff her. For eksempel at de nederlandske kalvinistene forfulgte lutheranerne i Ny Amsterdam. Vi får innsikt i New Yorks tidlige historie, utviklingen av skipsfart og handel. Men Hollen er ingen stor romanforfatter. Hans mange kvinnehistorier blir vel forblommet, med alt fra rikmannselskerinner til at han slår seg sammen med sin svarte tjenestepike. Også de dramatiske hendelsene blir noe gutteromanaktig. Det morsomste også her, er hvordan Amerika ble navnet: «Broad Ways burgher», høres ut som en matrett. Og Brooklyn stammer fra nederlandske Breukelen.

Det viktigste ved disse to leseverdige trilogiene, er at de minner oss om at det bare er et lite historisk øyeblikk siden vi bortskjemte og selvfornøyde nordmenn var lutfattige og utsultede bønder på jakt etter lykken i et annet land. Som vi til dels rappet fra dem som bodde der før oss.