Basehopperen som forsvant

Seks basehoppere stupte utfor Trollveggen. Bare fem landet. Hvor ble det av 22 år gamle Daniel Twomey? Hvorfor forteller ikke de fem gjenlevende sannheten til politiet og Daniels foreldre? De nøyde seg med å kaste blomster på «graven».

Have a good jump.

Det er onsdag 4. august og klokka er 06.30. 22 år gamle Daniel Twomey fra Australia står sammen med fem kamerater på toppen av Trollspiret i Romsdalen. Han er kledd i fleecegenser, utvasket militærbukse og svart fallskjermsekk. Og han er redd.

DANIEL HAR VÆRT PÅ FERIE I

Europa i fire uker. Han har hoppet i de italienske alpene og i Chamonix i Frankrike. 22. juli kom han til Norge og reiste direkte til Lysefjorden i Rogaland, hvor han gjennomførte flere basehopp fra fjellet Kjerag. Så kjørte han sammen med australske venner til Romsdalen.

Nå skal han gjennomføre sitt 51. basehopp. Han står på kanten av Trollveggens 1000 meter høye stup. Han vet at det er det mest krevende han noen gang har stått overfor.

Han tar kameratene sine i hånda. Og ønsker dem et godt hopp.

Så kommer stillheten. Den nervøse stillheten som preger sekundene før et basehopp. Det eneste de seks mennene kan høre, er suset fra elva Rauma nede i dalen.

- OK, let's go!

I løpet av fem sekunder er alle i fritt svev over Romsdalen. Trollspiret er verdens vanskeligste exit-punkt for basehoppere. Og det er forbudt ved norsk lov å hoppe i Trollveggen. Derfor er disse sekundene i fritt fall det største kicket en basehopper kan få. Men Daniel Twomey skal aldri få anledning til å fortelle om sitt hopp.

- NU KAN DET HA SKETT

en olycka, Joakim. De svenske fjellklatrerne Martin Norlander og Joakim Johansson sitter på en hylle i bunnen av Trollveggen. Det er vått og kaldt, og klokka er litt over 06.30, onsdag 4. august. Svenskene har avbrutt forsøket på å klatre Svenskeruta på grunn av rasfare. Nå, på vei ned, får de øye på fem eller seks basehoppere som kaster seg utfor Trollspiret, 1000 meter over hylla hvor de selv befinner seg. Martin ser at en av hopperne får problemer. Skjermen løser seg ut nesten med en gang og gjør en kraftig sving mot Bruraskaret. Så forsvinner hopperen fra Martins synsfelt.

De svenske klatrerne ser at fem fallskjermhoppere lander nede i Romsdalen. Men var det fem eller seks som hoppet?

Martin og Joakim slår seg til ro med at hvis det har skjedd en ulykke, så vil de andre fallskjermhopperne slå alarm.

De rappellerer ned fra veggen som planlagt og går den bratte steinura ned til bilen. Seinere på dagen kjører de opp Trollstigen. Været er strålende, og de bestemmer seg for å gå en fottur inn til baksiden av Trollveggen. På veien møter de to menn som ser ut som basehoppere.

Martin og Joakim går bort for å prate med dem, men de virker unnvikende.

- Vi så noen basehoppere som hoppet ut fra Trollspiret i morges, sier Joakim til de to.

Da øker interessen. De sier at de tilfeldigvis er ute og leter etter en savnet basehopper.

- Vi så at den ene hopperen, en med svart skjerm, fikk problemer, sier Martin.

De to basehopperne trekker seg tilbake og diskuterer seg imellom. Så plukker de fram en mobiltelefon.

Klokka 16.30 onsdag 4. august ringer telefonen på lensmannskontoret i Rauma. Vakthavende får beskjed om at Daniel Twomey fra Australia er savnet. Og at den savnede kanskje har hoppet i Trollveggen samme morgen.

- HADDE VI FÅTT BESKJED

tidligere, kunne vi kanskje funnet ham. Lensmannsbetjent Vebjørn Bale sitter på sitt vesle kontor på Åndalsnes. Det er tirsdag 10. august, og det har gått seks dager siden Daniel Twomey ble meldt savnet. Omfattende søk med redningshelikopter, varmesøkende kamera og klatrere fra fjellredningsgruppa oppe i veggen har ikke ført fram. Daniel Twomey er og blir borte.

- Vi tok tidlig inn de australske basehopperne til avhør. Vi utsatte til og med redningsoperasjonen i tre timer i håp om at noen av dem skulle komme med nærmere informasjon om hvor den savnede kunne være. Men de nekter for at de hoppet sammen med Daniel.

Det er altfor varmt på lensmannsbetjentens kontor. Og australiernes offisielle versjon er altfor samkjørt. De sier at de alle gikk til sengs i en leid kjellerleilighet på Hole om kvelden tirsdag 3. august. De sier at de hørte noen som banket på døra midt på natta. Og de sier at da de våknet onsdag morgen, så var Daniel Twomey borte. Daniel og den svarte fallskjermsekken hans.

- Trollveggen er vanvittig stor, sier lensmannsbetjenten.

- Det er vanskelig og til dels farlig å lete der oppe. Selv om vi har gjennomsøkt hele veggen, kan det være at vi har oversett noe. For alt vi vet kan det være at den savnede ligger i en sprekk mellom berget og en liten bre i bunnen av veggen. På grunn av faren for steinsprang er det umulig for redningsmannskaper å ta seg ned i denne sprekken.

«We are devastated over the disappearance of our special and only son and brother. Our hearts are broken. Who did jump with Daniel on the morning of Wednesday 4th of August at 6.30 am at Trollveggen? We would like to meet you or talk to you as soon as possible. Please help us!

Daniel's Mum, Dad & sisters»

Denne meldingen ble lagt ut søndag 8. august på en hjemmeside for basehoppere på Internett. Da hadde Daniel Twomeys foreldre reist fra Australia til Romsdalen. De ville se stedet hvor sønnen mest sannsynlig døde. Og treffe Daniels australske venner. Men disse var ikke lenger på Åndalsnes. De hadde reist videre til andre stup. Til andre vanskelige exit-punkt for basehoppere.

Derfor sender foreldrene ut denne henvendelsen på Internett. De ønsker å få vite hva som egentlig skjedde med sønnen. De ønsker å få vite sannheten.

Så lenge ingen vil innrømme at de har hoppet sammen med Daniel, og så lenge ingen finner ham, kan ikke foreldrene vite hvor sønnen er.

De kan heller ikke vite om han er død eller levende.

- HOPP NÅ DA, FOR FAEN.

Det er onsdag 11. august, ei uke etter at Daniel Twomey forsvant. Dagbladet står sammen med den norske basehopperen Bjarte Berntsen i ei utmark i Romsdalen. Bjarte er bakkekontakt for fire basehoppere på toppen av Trollspiret. En av dem hoppet sammen med Daniel onsdag 4. august. Nå har han med seg blomster som han skal strø over fjellhylla Daniel traff.

Bjarte tenner en sigarett og snakker med gutta i mobiltelefon.

- This is The Matrix. Dere bør hoppe med en gang. Det kommer mer tåke om få minutter. Og jeg vet da faen om purken kommer, også.

Bjarte kutter forbindelsen og gliser bak svarte solbriller.

- De hopper ikke fra Trollspiret fordi det er farlig. De hopper til tross for at det er farlig. Og denne gangen hopper de til ære for Daniel.

Så ser vi fire små prikker som kaster seg utfor Trollspiret. De raser nedover i flere hundre kilometer i timen. Etter ca 20 sekunder slår de ut skjermene, flyr over Romsdalen og lander i skogen.

Det er ikke alle basehopp i Trollveggen som går like bra. Mange hoppere har truffet veggen og blitt skadd eller drept. Redningsoperasjonene utsetter redningsmannskapet for ekstreme farer. Derfor vedtok Stortinget forbud mot fallskjermhopping i Trollveggen i 1986.

- VI KALTE HAM BABYFACE.

Han hadde et sånt vakkert og uskyldig ansikt.

Basehopperen, som ikke vil si hva han heter, har nettopp landet etter minnehoppet fra Trollspiret. Nå står han i fjellsko, shorts og goretex-jakke og speider opp mot fjellet hvor han så Daniel forsvinne ei uke tidligere.

- Har dere fortalt Daniels foreldre at dere vet hva som skjedde?

- Nei.

- Men er det ikke en umoralsk handling å holde tilbake informasjon som vil hjelpe foreldrene i en vanskelig situasjon? De har tross alt reist rundt halve jorda for å lete etter gutten sin.

- Nå får de vite at de kan slutte å lete gjennom din avis. Hvis det ikke hadde vært forbudt å hoppe i Trollveggen, kunne vi uten problemer fortalt politiet det vi vet og fått saken ut av verden. Gjør vi det nå, risikerer vi at politiet konfiskerer utstyret vårt og gir oss store bøter. Derfor har vi bestemt oss for å holde kjeft. Jeg sier det jeg sier til Dagbladet slik at Daniels foreldre kan få fred.

Basehopperen snur seg mot Trollveggen igjen. Den er mørk og kald som alltid.

- Vi strødde blomster over stedet hvor han forsvant. I fritt fall. Dere må huske på at Daniel døde mens han drev med sporten han elsket. Jeg forstår ikke at man skal bruke enorme ressurser på å finne liket. Vakrere gravstein enn Trollveggen kan ingen basehopper få.

- WE ARE PISSED OFF.

Dagbladet har ringt Trevor Spring ved den australske ambassaden i Stockholm. Han var sammen med Daniel Twomeys foreldre under oppholdet i Norge. Dagbladet ønsker at han skal fortelle videre til foreldrene det vår kilde har fortalt.

- Jeg takker for informasjonen. Men disse folkene kan jo ikke eie samvittighet. De representerer en kynisme jeg aldri før har sett maken til. Jeg kan ikke forstå hvorfor de ikke vil hjelpe foreldrene å finne sin sønn.

Daniel Twomeys foreldre er nå på vei hjem til Australia.

De vet at sønnen deres er død.

Men de skulle gjerne hatt en annen grav enn Trollveggen.

Daniel Twomey (22)
Vebjørn Bale, lensmannsbetjent
Yeah, man. We did it! Basehopperen som hoppet sammen med Daniel Twomey 4. august, har nettopp landet etter minnehoppet fra Trollspiret. Bakkemannskap Bjarte Berntsen gratulerer med vellykket landing.