ET SJELDENT SYN: Arabiske dignitærer begynner å strømme til Damaskus. Her tar Bashar Assad imot Sudans president Omar Bashir. Foto: SANA/AP/NTB Scanpix
ET SJELDENT SYN: Arabiske dignitærer begynner å strømme til Damaskus. Her tar Bashar Assad imot Sudans president Omar Bashir. Foto: SANA/AP/NTB ScanpixVis mer

Bashar Assad gjør comeback med Donald Trumps hjelp

Syrias diktator er på vei tilbake til den arabiske fold.

Kommentar

Det måtte komme, men det skjedde fortere enn man hadde trodd. Syrias beryktede diktator, utstøtt fra araberverdenen siden 2011, opplever nå at ambassader i Damaskus gjenåpnes og at arabiske utsendinger strømmer til. Trolig er Syria tilbake som fullt medlem av Den arabiske liga under toppmøtet i Tunis i mars.

Hva har skjedd? Med Russlands og Irans hjelp har Bashar Assad sakte, men sikkert tatt tilbake det meste av territoriet han mistet til syriske opprørere de første åra av borgerkrigen. De siste månedene har Assad framstått som krigens vinner, og det har andre arabiske land måttet akseptere. Og tilgivelsen er ofte stor blant arabiske brødre. Det opplevde ikke minst Egypt, som etter president Anwar Sadats fredsavtale med Israel, var ekskludert fra den arabiske liga fra 1979 til 1989.

Her er noe av det som har skjedd:

29. september var det et overraskende møte i FN i New York mellom den syriske utenriksministeren Walid Muallem og Bahrains utenriksminister Ahmed al-Khalifa. Tonen mellom de to ble sagt å ha vært «varm».

16. desember kom Sudans president Omar Bashir på offisielt besøk til Syria, det første arabiske statsbesøk siden 2011.

22. desember dro den syriske etterretningssjefen Ali Mamluk til Kairo for å snakke med egyptiske ledere.

27. desember kunngjorde De forente arabiske emirater at landets ambassade i Damaskus var gjenåpnet. Samme dag gjorde Bahrains herskere det klart at de vil følge etter.

I januar kommer Mauritanias president Mohamed Ould Abdel Aziz til Damaskus. Ifølge ubekreftede meldinger er også Iraks president Barham Salih på vei.

Flere arabiske land har en klar målsetting med tilnærmingen til Syria; Bashar Assads forhold til Iran. Det er iranerne som har holdt Assad ved makta og som etter hvert har sikret seg et svært så godt fotfeste i landet. Dette er noe arabiske ledere har satt lite pris på, og nå håper de å kunne påvirke Assad til å endre kurs.

Men kampen mot militante islamistgrupper, ikke minst IS og al-Qaida spiller også en viktig rolle for flere land, blant annet Egypt. I den kampen er Syria en viktig alliert.

At flere land som De forente arabiske emirater i flere år har støttet Syrias opprørere synes ikke å spille noen særlig rolle. Som ellers i verden er det realpolitikken og ikke prinsippene som rår.

Tilnærmingen mellom araberstatene og Syria har altså pågått over en viss tid, men Donald Trumps beskjed 19. desember om at USA trekker sine styrker tilbake fra Syria har for alvor fått fart på saken. Nå har ikke USA-vennlige arabiske land USA å ta hensyn til lenger, og Bashar Assads seier rykker nærmere.

Den store taperen ser ut til å være Saudi-Arabia, Syrias hovedfiende nest etter Iran. Saudiene er svekket på grunn av drapet på Jamal Khashoggi i oktober og på grunn av krigen i Jemen. Når Bahrain, som i realiteten er et lydrike under Saudi-Arabia, har fått grønt lys til å gjenoppta de diplomatiske forbindelsene med Syria, tyder det blant annet på at myndighetene i Riyadh sender ut en prøveballong; kan Irans innflytelse dempes?

På papiret ser også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ut til å være en av seierherrene etter USAs sorti. Nå får sultanen i Ankara mulighet til å ta et endelig oppgjør med den tidligere amerikansk-støttede kurdiske YPG-militsen, ved hjelp av syriske opprørere fra Den frie syriske hær, FSA. De siste dagene er flere titalls tyrkiske stridsvogner sendt til grensa mot Syria, og flere tyrkiske soldater skal settes inn i kampene om den strategisk viktige byen Manbij, der kurdiske styrker har hatt kontrollen, ikke minst ved hjelp av amerikanerne. Når amerikanerne drar, er kurderne overlatt til seg sjøl. I et desperat forsøk på å holde Erdogan ute har YPG inngått en avtale med Assad om å la syriske regjeringsstyrker innta områder rundt byen.

Alt har ligget til rette for en syrisk konfrontasjon med Tyrkia i kampen om Manbij, men dette er en situasjon Erdogan for enhver pris vil unngå. Lørdag møttes Russlands og Tyrkias utenriks- og forsvarsministre i Moskva der man kom «til forståelse» om å «koordinere militære tiltak» i Syria for å utradere «terrortrusselen» (les militante islamistgrupper). Kurderne, som har sitt eget autonome område, Rojava, i det nordøstlige Syria, var ikke nevnt.

Om den russisk-tyrkiske «koordineringen» blir noe av, vil tida vise. Men uansett sitter diktatoren i Damaskus tryggere enn noen gang siden opprøret mot ham startet i 2011.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.