Basketak med briter

Når sant skal sies er ikke kriser ukjente på toppmøtene i EU. Denne gang er det to, briter og flyktninger, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Det pågår en nervekrig til siste slutt om Storbritannias forhold til EU foran det avgjørende toppmøtet i dag og i morgen. Og til fortvilelse for den britiske statsministeren, David Cameron, kan Europaparlamentet fortsette nervekrigen etterpå.

Foran toppmøtet mellom de 28 stats- og regjeringssjefene har fire land i Øst-Europa - Polen, Slovakia, Ungarn og Tsjekkia - avvist et forslag om å la britene få lov til å inndra velferdsgoder for arbeidsinnvandrere fra andre EU-land, et brudd på solidariteten og forbudet mot å diskriminere EU-borgere etter nasjonalitet.

Presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, og presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, hadde, som kjent, kommet til enighet med Cameron om et forslag til reformer i EU med utgangspunkt i britiske krav.

Cameron vil ha slutt på det han kaller «velferdsturisme», hvor arbeidsinnvandrere, særlig fra Øst-Europa, kommer til øyriket og nyter godt av britiske velferdsordninger, et påstått misbruk som det ikke finnes statistisk belegg for, ifølge andre EU-land.

Etter forslaget skal Cameron få lov å bruke «nødbremse» dersom dette blir så omfattende at det truer velferdsstaten. Men det kan bare gjelde nye arbeidsinnvandrere, ikke de som allerede er der, og bare midlertidig. Og så ville Cameron nekte barnetrygd til barn av arbeidsinnvandrere når barna bor i et annet land. Etter forslaget skal i stedet utbetalingene tilpasses kjøpekrafta i landet hvor barna bor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Cameron har vært EU rundt for å vinne støtte. Men Visegrad-4, som de kalles, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn, hvor de fleste arbeidsinnvandrerne i øyriket kommer fra, samlet seg under et møte i Praha mandag til forsvar for lik rett til velferdsgoder. «Standpunktet til V-4 er veldig klart. I lys av dette er jeg ikke i tvil: Vi må gå ei ekstra mil for å komme til enighet», sa Tusk etterpå.

Cameron har videre krevd å få et ord med i laget i Euro-gruppa av finansministrene i euro-landene, fordi deres vedtak kan få store følger for finansmarkedet i London. Men på dette punktet har han bare fått en tynn innrømmelse om å få lov til å «uttrykke bekymring». David Cameron avla denne uka et besøk hos president François Hollande, den mest motvillige til å gi fordeler til finansakrobatene i London.

Dermed er vi på den nærmeste garantert å få drama, og møtet i dag kan fort vare natta igjennom, fordi her kan ingen gi seg uten å vise kampvilje. Men dramaet fortsetter nok. Cameron ville gjerne dra hjem fredag med en «juridisk bindende» avtale og legge den ut til folkeavstemning om ja eller nei til EU allerede i juni. Men et vedtak på toppmøtet om reformer skal bare innføres etter et britisk ja til EU. Og ordlyden er vag.

Først etterpå må EU-kommisjonen utarbeide lovforslag og legge dem fram for Europaparlamentet. Cameron forsøkte å få en garanti fra presidenten i parlamentet, Martin Schulz, om at et vedtak fra toppmøtet er juridisk bindende og ikke kan endres. Da fikk han nei. «Det er ikke mulig i demokratiet», svarte Schulz. Det ville være oppsiktsvekkende om parlamentet legger ned veto mot et vedtak fra et toppmøte. Men de folkevalgte kan pusse på lovtekster fra Kommisjonen, og det vil i alle fall ta tid før Cameron kan ta reformer i bruk og kutte i velferdsgoder.

Britene har i årevis klaget på å være «en taper» i EU. Men det er de langt ifra når vi ser hva de bidrar med og hva de får igjen fra EU-budsjettet. Storbritannia var i 2014 fjerde største bidragsyter til EU-budsjettet i 2014 med 9, 77 prosent, mens folketallet utgjør 12 prosent av alle innbyggerne i EU. Med omtrent samme folketall bidrar Frankrike med 14,56 prosent, mens Tyskland tar 20,24 prosent av fellesutgiftene. Også Italia bidrar mer enn Storbritannia. Når det gjelder netto bidrag (hva man betaler inn minus hva man får tilbake) i prosent av brutto nasjonalprodukt ligger Storbritannia etter Nederland, Sverige, Tyskland, Finland, Østerrike, Belgia, Frankrike, Danmark og Italia på tiendeplass, ifølge EU-kommisjonen.

Visegrad-lederne står også sammen mot den den «solidariske» asyl-politikken som forbundskansler Angela Merkel i Tyskland kjemper for. De krever nå en «Plan B» innen toppmøtet i mars, dersom den rådende politikken skulle vise seg å ikke virke. De har allerede dømt den nord og ned.

Basketak blir det nok om briter og flyktninger, søvndrukne øyne også, før det blir et forlik med britene som alle vil mislike, mens flyktningene utsettes til mars. Det ville være EU lik. Britene vil ikke være med i en klubb hvor de er velkomne, sies det i EU, og da må forhandlinger om medlemsvilkårene nødvendigvis bli vanskelige.

PS! Møtelederen når de 28 stats- og regtjeringssjefene samles, Donald Tusk, innrømmer ærlig foran møtet at han ikke har klart å samle alle landene om et forlik. «Fortsatt ingen garanti for enighet», er hans ord. Og et forslag til slutterklæring har mange hakeparanteser som viser hvor det er uenighet. Det gjelder Frankrikes innvendinger mot innblanding fra land uten euro når euro-landene gjør vedtak. Og det gjelder innvendingene fra østeuropeiske land når det gjelder midlertidig nekt av velferdsgoder til arbeidsinnvandrere.