Bassen og celloen sprakk

Men CC Cowboys klarte likevel å lage plate. Møt dem på Dagbladet.no!

CC Cowboys dro til Svalbard senvinters for å lage sin første liveskive – der de nappet ut kontakten.

Nå sitter Magnus Grønneberg i godstolen foran peisvarmen og fastslår:

– Jeg har litt problemer med liveplater. Å konservere den øyeblikksstemningen som en konsert er på plate, er ofte vanskelig å få til. Du står der med kompisen og en øl og nyter. Å få det inn i stua etterpå, blir gjerne ikke det samme.

Tilbake til opprinnelsen

Derfor har han opptak til minst to livealbum med cowboyene liggende uutgitt hjemme, og derfor var det så viktig for ham å finne et passende uttrykk da han omsider fant tiden inne for at superlivebandet skulle gi ut liveplate.

Planen om en Svalbard-innspilling kom allerede mens Magnus Grønneberg holdt på med «Lyst», CC Cowboys’ comebackskive fra 2003.

– Det var litt for tidlig, vi hadde akkurat dratt i gang igjen, så den måtte vente, også til vi hadde gitt «Evig liv» i fjor. Ideen var at mens det knapt finnes et sted i Norge vi ikke har vært, så kom vi oss aldri til Svalbard selv om vi hadde flere tilbud på 1990-tallet. I tillegg kommer det at jeg i sin tid digget MTVs Unplugged-konsept, sier Grønneberg og utdyper:

– Når du gjør noe akustisk, så vender du tilbake til den formen der iallfall jeg skriver låtene – med kassegitar. Med de to grepene fikk vi en ny vinkel, et nytt uttrykk på det vi gjør, og satte også oss selv i en egen stemning.

KALDT: Magnus Grønneberg og Per Vestaby på Svalbard Foto: Tor Erik H. Mathiesen
KALDT: Magnus Grønneberg og Per Vestaby på Svalbard Foto: Tor Erik H. Mathiesen Vis mer

Bassen sprakk

Dermed dro CC Cowboys på langtur i mars. Til Longyearbyen i mars, med nok av snø og en sol som hadde vendt tilbake etter mørketiden. Der Keith Richards falt ned fra et palmetre og fikk hjernerystelse, pådro bassist Per Vestaby seg sin hjernerystelse etter å ha sklidd på isen og falt.

– Bassen hans sprakk også. Men det var fordi det er så tørt der. Svalbard beskrives som arktisk ørken. Celloen sprakk også, forteller Grønneberg til NTB.

På scenen var de fire nåværende cowboyene forsterket med tre kordamer, cello, fiolin, mandolin med mer. I salen på Huset, som er det tradisjonsrike samlingsstedet for gruvearbeidere og andre polare innvånere der lengst i nord, var det et publikum på bare 100 for å skape en intim setting – og plass til filmfolkene som mysset rundt.

For med på turen var også et filmteam, som laget en dokumentar-DVD som følger med live-CD-en kalt «Svalbard uten strøm».

– Det er blitt veldig mye musikk, karakteriserer Grønneberg selv platen.

– Den har sikkert sine skjønnhetsfeil, men det er stofflighet, det er en innsatsvilje som er å høre i et lydbilde som jeg synes preges av stedet. Filmen følger oss, men er ingen ren konsert-DVD for det synes jeg er kjedelig.

Verdt det
Alt strev og sprukne instrumenter til tross, så er Grønneberg stolt og glad over «Svalbard uten strøm», og tror fansen også vil like skiven med sitt annerledes møte med CC Cowboys.

To av låtene ble for øvrig spilt inn vel hjemme i Oslo igjen, nemlig to duetter: Én med Ole Paus, nemlig Paus-klassikeren «Nå kommer jeg og tar deg» fra 1972, som CC Cowboys har spilt mye, og den helt nyskrevne låten «Tilgivelsens kunst» som Magnus synger sammen med datteren Hanna Maria (17).

– De ble spilt inn i maivarmen. Men jeg synes de på plate har fått «svalbarduttrykket», de også, fastslår han.

I alt 17 låter er å finne på platen, fra dragere som «Harry», «Tigergutt», «Død manns Blues» og «Syndere i sommersol», til mer ukjente CC-låter som «Mysterium», «Skjør og liten» og «For en liten stund».

Nå venter en akustisk turné, som tar det utvidede og «strømløse» CC Cowboys rundt i landet.

– Vi skal spille for et sittende publikum, stort sett i kulturhus rundt om. Det er første gang for meg som er vant med bråkete rockeklubber og utendørs festivaler!

Ny plate i 2009

Magnus Grønneberg fastslår at «orkesteret har litt suksess nå», og sikter til sommerens konsertjobber for cowboyene.

– Til neste år tar vi fri. Da skal jeg inn i kokongen og skrive låter til en ny skive som kommer i 2009. Norge er et lite land, du må trekke deg litt tilbake iblant så det ikke blir for mye.

Men samtidig sier Magnus Grønneberg også at han ser det er et marked for norskspråklig rock.

– Vi norske bandene som har blitt stående, enten det er oss, deLillos, DumDum eller andre som har vært med en stund, har en fin konsertplattform, midt oppe i alt det engelske og idolifiserte. Det norske konsertpublikummet vet vi leverer live, og det betyr mye: Mange av de yngre bandene trekker ikke like mye live. Folk er ikke dumme, nordmenn er blitt drevne konsertgjengere

(NTB)

Hvordan taklet Per hjernerystelsen? Møtte de isbjørner på Svalbard, og hvordan er den nye plata?