Pulveriserer ansvar: Grunnleggeren av Wikipedia Jimmy Wales. «Wikipedia forfekter et prinsipp som anerkjenner anonymitet og pulveriserer ansvar, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ørjan Ellingvåg
Pulveriserer ansvar: Grunnleggeren av Wikipedia Jimmy Wales. «Wikipedia forfekter et prinsipp som anerkjenner anonymitet og pulveriserer ansvar, skriver kronikkforfatteren. Foto: Ørjan EllingvågVis mer

Battlefield Wikipedia

Wikipedia blir manipulert av høyreekstreme nettverk. Ingen rydder opp.

Tenk at lokalene til et helt sentralt referanseverk, et viktig leksikon, ble utsatt for inntrengere. Tenk om disse skulle vise seg å være med i et velorganisert og globalt nettverk som ønsket å prege kilden til så å si alle kunnskapssøkere.

De skulle ikke trenge å bryte seg inn, siden døra sto åpen. Alle, anonyme som navngitte, var i utgangspunktet invitert til å redigere artikler. Besluttsomhet, tålmodighet og tid var viktigst for å få gjennomslag, mens kunnskap kom langt ned på listen. Meningen til fagfolk og lekfolk i utgangspunktet veide likt. Åpenheten skulle vært grunngitt med en sterk tro på deltakernes gode intensjoner, og ikke minst vilje til å følge reglene, ikke samarbeid i den hensikt å manipulere systemet og ikke bruk av flere enn ett alias.

Men tenk om menneskene bak ikke brydde seg om reglene. Tenk om hensikten virkelig var manipulasjon av artikler av spesiell interesse for en bevegelse med en ekstrem ideologi. Tenk om det hele framsto som et stort, koordinert, internasjonalt, ideologisk motivert påvirkningsprosjekt. Til slutt ville dette kanskje blitt oppdaget og aliasene sperret ute, men ingenting hadde sannsynligvis blitt gjort med det de hadde utført.

De fleste ville funnet det vanskelig at et skjult nettverk med ideologiske motiver kunne sette varige spor, uten annen følge enn at brukernavnene - ikke brukerne selv - ble sperret etter å ha gjort nytten sin. Det ville vært ulogisk at man stoppet manipulatorene men lot resultatet av manipulasjonene være. Redaktøren ville vært forventet å gripe inn, hadde det bare vært en slik. I stedet fantes administratorer uten redaksjonelt ansvar, ofte anonyme brukere, utvalgt primært basert på brukererfaring og ikke faglig kunnskap, og med hovedoppgave å forvalte regelverket og holde orden.

Hadde dette vært Store norske leksikon (SNL) ville det framstått som en skandale om innholdet ble endret fordekt, av en organisert gruppe med hensikt å påvirke leserne i en bestemt retning. Folk ville forventet at noen umiddelbart rettet opp og fjernet sporene. Politikere hadde kalt det uakseptabelt at noen kunne manipulere en av våre barns viktigste kilder til kunnskap. Media hadde krevd svar på hvordan dette i det hele tatt kunne oppstå. Det er vanskelig å tenke seg at det ville blitt akseptert.

Men det aksepteres i dag. Det tradisjonelle leksikonet er erstattet med Wikipedia. Navngitte, faglige autoriteter med fokus på kvalitet og objektivitet under en ansvarlig redaktør er erstattet av anonyme brukere administrert av ofte like anonyme administratorer. Mens Wikipedia har vunnet fram på grunn av tilgjengelighet, dynamikk og åpenhet, har ansvaret blitt pulverisert og velorganiserte nettverk med egne agendaer har fått en ny arena å kommunisere gjennom.

Behring Breivik skrev i sitt manifest under tittelen «Battlefield Wikipedia» hvor viktig Wikipedia er for å etablere definisjonsmakt. Jeg utførte derfor en omfattende analyse og oppdaget et mønster hvor Wikipedia gjennom høsten 2009 ble manipulert av høyreekstreme, organisert gjennom brukernettverket Tinpac. Over 100 falske brukere hadde operert koordinert og døgnkontinuerlig, sannsynligvis fra ulike deler av verden, og utført over 3500 endringer på nær 1000 artikler. Den godt planlagte og effektivt gjennomførte operasjonen ble stoppet etter tre måneder.

Ekstremistiske meninger: Wikipedia er blitt en kjent stemme. Spørsmålet er om vi bør være komfortable med at den også formidler budskapet til dem de fleste av oss ikke ønsker å høre fra, som Anders Behring Breiviks ideologiske slektninger, skriver professor Arnulf Hagen.
Ekstremistiske meninger: Wikipedia er blitt en kjent stemme. Spørsmålet er om vi bør være komfortable med at den også formidler budskapet til dem de fleste av oss ikke ønsker å høre fra, som Anders Behring Breiviks ideologiske slektninger, skriver professor Arnulf Hagen. Vis mer

Wikipedia er fornøyd med å ha stoppet nettverket og har overlatt til brukerne selv å rydde opp, noe de ikke har gjort. Resultatet er at nå, to år seinere, er hundrevis av tema preget av bevisst manipulasjon. Denne ideologien ser en venstresidemotivert konspirasjon mellom europeiske og arabiske regjeringer for å ødelegge den europeiske kultur og svekke mannen. Utvalget av det store flertallet tema, som feminisme, multikulturalisme, rase, genetikk, intelligens, eugenikk, islam og den ariske kultur, kan forklares i lys av denne ideologien.

Forsvarere av Wikipedia mener at faktiske feil raskt vil rettes og forutsetter dermed at dette er hovedproblemet, og overser at selektive framstillinger og koblinger skaper slagside i begrepsdefinisjoner. Når noen med ideologisk motivasjon ensidig og i stort omfang kobler rasespørsmål til eksempelvis helse, genetikk, kriminalitet og voldtekt, påvirkes balansen og det som var nøytralt blir gradvis verdiladet. Det er ikke nødvendigvis feil, men er det dermed uproblematisk?

Kulturminister Huitfeldt framhevet i Bok & Samfunn (11. september 2009) at Wikipedia var «et interessant alternativ» til ordinære leksikon og at «mange er negative til Wikipedia, men jeg deler ikke den oppfatningen». Hennes statssekretær Roger Solheim fulgte opp i NRKs Her og Nå (11. mars 2010 og forsvarte Huitfeldts beslutning om ikke å støtte SNL. Han mente Wikipedia var et «godt nok alternativ» til de tradisjonelle leksika.

Mer enn et tradisjonelt leksikon er Wikipedia et imponerende redigeringssystem hvor alle anonymt kan bidra, hvor brukere kan jobbe sammen for å introdusere vinklet fakta, og hvor ingen til slutt står ansvarlig for sluttresultatet. Det er en genial oppfinnelse, dynamisk og mer oppdatert enn et tradisjonelt leksikon noen gang kan bli. Samtidig er det blitt enkelt å manipulere et av vår tids viktigste redskaper for kunnskapsinnhenting og meningsdannelse. En trenger mest av altsterk vilje, tålmodighet og god organiseringsevne.

Løsningen er enkel: identifisering av brukerne, i det minste for å unngå organisert misbruk, og etablering av en form for redaksjonelt ansvar. Dette ønsker ikke Wikipedia, og forfekter i stedet et prinsipp som anerkjenner anonymitet og pulveriserer ansvar.

Tinpac er ikke unikt - det finnes mange liknende grupper, sannsynligvis fra alle ideologiske avskygninger. Det urovekkende er at vi ikke vet hvem som står bak det vi leser, og at manipulasjonene er så subtile at vi knapt oppdager dem.

Wikipedia er blitt en kjent stemme. Spørsmålet er om vi bør være komfortable med at den også formidler budskapet til dem de fleste av oss ikke ønsker å høre fra, som Anders Behring Breiviks ideologiske slektninger.