B.B. King

Uhemmet publikumsflørt

KONGSBERG (Dagbladet): Okay, så er ikke B.B. King i sitt 75. år den bluesvulkanen han var. Men du verden hvor godt han kler rollen som bluesens eldre statsmann, der han publikumsflørter uhemmet med skiftevis selvironi, ydmykhet og humor.

Og fortsatt handler det meste om sang og spill. B.B. King rir slett ikke bare på fordums glans og en dose Las Vegas-staffasje. Når han lener seg tilbake på stolen («etter 50 år synes bandet jeg fortjener å få sitte») med Lucille i fanget og lokker og presser verdens mest berømte gitar til å synge, klage, stønne og frese, er han fortsatt regjerende konge av de 12 takter og blåner. Stadig kan han hogge ut en perfekt musikkskulptur med noen få, kraftfulle toner, ennå kan han synge om forsmådd kjærlighet så det står til troende, og fortsatt kan han toppe et band bestående av fire gode blåsere pluss gitarist, el-bassist, tangentmann og trommeslager.

Best var han i et ballade- og mediumtempo-parti der blåserne var midlertidig permittert, morsomst i «You Are My Sunshine» («den første låta jeg lærte på gitar»), og da han kokett spurte publikum om lov til å komme tilbake en annen gang, var halvannen times forsinkelse og et noe ujevnt innhold tilgitt i form av et gjallende «yeah». Kongen lever, leve kongen.