BBCs 75 år

Den 14. november 1922 begynte BBC sine daglige radiosendinger fra Marconi House i London. Arthur R. Burrows, som seinere ble programdirektør for BBC, leste nyhetene både kl. 6 (18) og kl. 9 (21), og han gjorde det grundig ved først å lese i normal talefart og deretter i diktattempo. Lytterne skulle få med seg alt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Neste dag ble sendingene åpnet i Birmingham og Manchester, og det var en god nyhetsdag, for BBC kunne bringe resultatene fra parlamentsvalget. Dette ble for mange en stor overraskelse, ja, nærmest et sjokk, for nå var det over og ut med Lloyd George, og de konservative overtok, først med Bonar Law som statsminister, og noen måneder seinere ble Stanley Baldwin leder av regjeringen. Han var den første politiker som forsto radioens betydning, og som visste å gjøre bruk av det nye mediet på en effektiv måte.

BBC, som da sto for British Broadcasting Company, var et privat aksjeselskap dannet av de seks største telegraffirmaene. Aksjene kostet ett pund pr. stykk.

I 1927 ble BBC omgjort til en offentlig institusjon, og ordet Company ble erstattet av Corporation, og slik fikk man det navnet vi kjenner i dag. Det var myndighetene som ga BBC konsesjon i 1922. Lisensen ble fastsatt til ti shilling pr. apparat. 30 000 lisensbetalere ble registrert og tallet steg meget raskt.

Radioen var ikke én manns oppfinnelse. Tvert imot - forskere, ingeniører og teknikere fra mange land var med i prosessen. Briten James Clerk Maxwell (1831- 1879), tyskeren Heinrich Hertz (1857- 1894) og italieneren Guglielmo Marconi (1874- 1937) var foregangsmenn.De kunne i sin forskning støtte seg på en nestor fra en tidligere generasjon, briten Michael Faraday (1791- 1867). Han formulerte fysiske lover som ble avgjørende for den videre utvikling fram mot en realisering av radioen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer