Beach Boys fra Høland

The Loch Ness Mouse har i årevis vært blant Norges mest undervurderte popband.

Ringleranglepopen som brødrene Ole Johannes og Jørn Åleskjær fra Skulerud på Høland kokte opp på debutalbumet «Flair For Darjeeling» er delvis forlatt til fordel for et langt mer ambisiøst, gjennomarrangert og helhetlig popsound som uunngåelig leder tankene hen mot The Beach Boys' sofistikerte, seine sekstitallsperiode.

Sødmefylte, men melankolske betraktninger om sol, saltvann og jenter som heter Mary Ann pakkes inn i luftige vokalharmonier, pen gitarlyd og et vell av klokkespill- og orgellyder.

Gjestelista er anstendig, med blant annet eks-Jazzist Ivar Chr. Johansen på trompet og diverse folk fra Elephant 6-band som Neutral Milk Hotel og Olivia Tremor Control. Retrofetisjismen til de nevnte amerikanske popgruppene finner du igjen hos Loch Ness også, men i stedet for den innfallspregede lo-fi-estetikken som kjennetegner Neutral og Olivia, framstår Åleskjær-brødrene, bassist Morten Holmqvist og trommis Emil Nikolaisen (Serena Maneesh, Silver) med langt mer melodisk finesse og disiplin.

«Key West» trenger litt tid før den setter seg, og mangler noen reale rett-i-trynet-låter av samme kaliber som den direkte fantastiske «Vespa 50» fra den forrige skiva.

Men frykt ikke: Det den mangler av renskårne hits, tar «Key West» igjen med en sjelden jevnhet i låtmaterialet. Åpningstrilogien «Hanna & The Twins», «Salty Hair» og ikke minst nydelige «Marker Numbers» - tenk deg «Pet Sounds» med pedalsteelgitar møter Steely Dan - er et sammenhengende høydepunkt fra Hølands og kanskje også Norges fineste popband.