Beady Belle

Beate Slettevoll Lechs talent forløses ikke helt på et litt identitetsløst album.

Beady Belle er noe i nærheten av en solodebut for den tidligere Folk & Røvere-vokalisten Beate Slettevoll Lech (27). Marius Reksjø har hjulpet til med programmeringer og grooves, men i ånden er dette Lechs plate. Og nok en gang viser hun seg som et stort vokaltalent idet hun lekende lett og med stor innlevelse hiver seg ut i platas umiddelbare åpningslåt, «Ghosts». Hun har jazzhistorien inne, samtidig som stemmen hennes ene og alene har karakter og bredde til å prege og bære materialet.

Lechs problem er at låtene og soundet på «Home» ikke har den samme sterke identiteten. Man sitter igjen med en følelse av at Lech og Reksjø har vært på en messe for nyjazz og plukket med seg de rytmene og de programmeringene de har likt. Deretter har de gått hjem og laget plata si i skjæringspunktet mellom det elektroniske og spilte instrumenter. Lydbildet mangler tagger og et reelt særpreg, og når også låtene i hovedsak framstår som uferdige, er det vanskelig å se på Beady Belle som et vellykket prosjekt.