Beatles for folket

Lars Saabye Christensens «Beatles» er lesernes favorittroman.

Mens Kjell Askildsens novellesamling «Thomas F\'s siste nedtegnelser til allmennheten» vant fagjuryens kåring over de 25 beste romanene og novellesamlingene de siste 25 åra, var det Lars Saabye Christensens generasjonsroman «Beatles» som suverent ble folkets favoritt. Seirene forteller noe om at leserne husker godt - begge bøkene ble skrevet på 1980-tallet - og at den litterære institusjonens smak ikke nødvendigvis sammenfaller med den jevne lesers oppfatning av god og dårlig litteratur.

I fagjuryens kåring måtte «Beatles» nøye seg med en 14. plass. Bestselgeren «Halvbroren», nok en episk, tykk Saabye Christensen-roman, men av nyere dato, ble nummer tre på folkelista, men kom ikke engang med blant fagjuryens 25 favoritter.

LESERLISTA
, som er formet av rundt 17 500 stemmer, domineres av realistiske romaner av varierende størrelse: «Naiv. Super.», «Seierherrene», «Berlinerpoplene», «Ut og stjæle hester» og «Hvite niggere». Ingvar Ambjørnsen er for øvrig - i selskap med navn som Erik Fosnes Hansen, Jonny Halberg, Lars Amund Vaage, Tove Nilsen og Edvard Hoem - blant navnene som glimrer med sitt fravær på fagjuryens liste. Særlig fraværet av «Salme ved reisens slutt», både på lesernes og fagjuryens liste, er påtakelig. Anne B. Ragdes «Berlinerpoplene», hennes store gjennombrudd både kunstnerisk og kommersielt, er ikke med på fagjuryens liste, men troner på sjuendeplass på leserlista. At kåringens eneste krimbok, Jo Nesbøs «Rødstrupe» bare har fått plass på folkelista, er imidlertid ikke så overraskende. Mer interessant er det at leserne har stemt inn «Sofies verden» - ei bok av uklar sjanger, og kåringens eneste bok som opprinnelig ble forfattet for ungdom - blant de ti beste.


BEGGE LISTENE
viser en klar overvekt av skrivende menn. Blant lesernes ti favoritter er Anne B. Ragde eneste kvinne. Av de 25 titlene på fagjuryens liste, er seks skrevet av kvinner. Bare to forfattere er representert med to titler: Dag Solstad på fagjuryens liste og Lars Saabye Christensen blant lesernes ti favoritter. Men selv om de er så heldige å ha med to, har begge gitt ut så mange bøker at enkelte ganske sikkert vil være uenige i at akkurat disse titlene kom med på lista, særlig når det gjelder Solstads verk. Også flere andre av listenes navn er representert med titler som ikke alle vil mene er den beste boka i forfatterskapet deres.


Interessant er det at ingen av lesernes ti favoritter er skrevet på nynorsk. Fagjuryen, derimot, valgte ut fem bøker med nynorsk språkdrakt.

Folkejuryen foretrekker dessuten romanformen. Noen novellesamling finnes ikke blant lesernes ti på topp, mens fagjuryen ikke bare kåret ei novellesamling som vinner, men også pekte ut tre andre bøker som kan kalles novellesamlinger blant de 25 beste.


KÅRINGEN DEMONSTRERER
samtidig at det er de store, tradisjonsrike forlagene som gir ut de beste norske bøkene. På fagjuryens liste har Aschehoug, Cappelen og Gyldendal utgitt 16 av 25 titler. Dersom man tar med Aschehoug-eide Oktober, kommer tallet opp i 22. De tre resterende er Samlaget-titler. Nisjeforlagene er ikke representert overhodet. Gyldendal er, med sine syv noteringer, forlaget med flest titler inne. Men dersom man slår sammen titlene til Aschehoug og datterforlaget Oktober, vinner de to med til sammen 11 titler. På lesernes liste er situasjonen den samme: Alle de ti titlene er utgitt av Oktober eller av ett av de tre store forlagene.


Tydelig er det også at forfatterne sjelden debuterer med sine mest framtredende verk, og at forfatterne på listene stort sett er profesjonelle fagfolk som har gitt ut flere, til dels mange, bøker.

PÅ FAGJURYENS LISTE
finnes bare ett debutantarbeid, Carl Frode Tillers «Skråninga». «Huset med den blinde glassveranda» var Herbjørg Wassmos romandebut, men hun hadde tidligere utgitt diktsamlinger. «Plutselig høre noen åpne en dør» var Trude Marsteins romandebut, men hun hadde tidligere fått Tarjei Vesaas\' debutantpris for kortprosaboka «Sterk sult, plutselig kvalme». Jan Wiese figurerer på begge listene med sin romandebut, men han hadde tidligere utgitt noveller. Wiese er dessuten blant de ytterst få på listene som bare har utgitt to bøker. Forfattere som Kjell Askildsen og Hans Herbjørnsrud gir ikke ofte ut nye bøker, og Herbjørnsrud debuterte seint. Men begge har levd så lenge at de likevel har rukket å få utgitt atskillige verk. Blant lesernes ti beste finnes ingen debutbøker.

DERIMOT finnes flere bøker som må kunne kalles ungdomsverk på begge listene: Saabye Christensens «Beatles» og Erlend Loes «Naiv. Super.». Særlig Loe-boka ble viktig for lesere som var unge på 1990-tallet. Også Trude Marstein var i 20-åra da hun utga «Plutselig høre noen åpne en dør», som er med på fagjuryens liste. Men de fleste titlene på begge listene er skrevet av middelaldrende forfattere. Den mektige 1960-tallsgenerasjonen er representert med Dag Solstad, Kjartan Fløgstad og Liv Køltzow.

FOLKETS MANN: Lars Saabye Christensens generasjonsroman «Beatles» vant lesernes kåring. Foto: Håkon Eikesdal
FOLKETS MANN: Lars Saabye Christensens generasjonsroman «Beatles» vant lesernes kåring. Foto: Håkon Eikesdal Vis mer


De fleste av listenes navn bor på Østlandet, men både Kjartan Fløgstad, Jon Fosse, Frode Grytten og Ragnar Hovland er representanter for en utpreget vestnorsk litterær tradisjon.

Interessant er det også at Jan Wieses uvanlige alderdomsverk «Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede», som Gyldendal utga i 1990, figurerer svært høyt både på lesernes og fagjuryens liste.


SKAL MAN TRO JURYENS LISTE
, var i det hele tatt 1990-tallet vår tids gullalder for norsk skjønnlitteratur. Mens syv av listas bøker kom ut på 2000-tallet og fire på 1980-tallet, ble hele 14 av dem utgitt i 1990-åra. Blant de ti beste finnes syv bøker fra 1990-tallet, to fra 1980-tallet og én fra 2000-tallet. Blant lesernes ti på topp ligger derimot 1990-tallet og 2000-tallet likt, med fire titler hver.


Den nyeste boka som er representert på begge listene, er Per Pettersons folkelige gjennombruddsroman «Ut og stjæle hester» fra 2003. Virkelig eksperimentelle er det vanskelig å kalle noen av listenes bøker.

Virkelig store overraskelser, eller forfatternavn som er lite kjente, byr heller ingen av listene på. Visst er det flere av titlene, som Vigdis Hjorths «Om bare» og Carl Frode Tillers «Skråninga», som ikke er selvsagte valg til slike lister. Men enkelte bemerkelsesverdige fravær føles mer overraskende enn bøkene som er kommet med.


DEICHMANSKE BIBLIOTEK
i Oslo har på oppdrag fra Dagbladet undersøkt hvor mange ganger de 25 bøkene på fagjuryens liste er blitt utlånt fra 01.01.05 og fram til i dag. Lista, der «Ut og stjæle hester» er på topp, viser igjen at den realistiske romanen, gjerne i stort format, er høyt elsket av norske boklesere. De tre øverste på bibliotekets liste - «Naiv. Super.» og «Beatles», ved siden av Pettersons bok - er også inne på lesernes ti-på-topp. At Petterson med sine 1134 utlån leder så suverent på bibliotekets liste, med over 350 flere utlån enn Loe på andreplass, kan ha sammenheng med at boka er relativt ny. Interessant er det også at Dag Solstad, som av mange regnes som en «vanskelig» forfatter og som ikke er representert blant lesernes ti favoritter, er inne med begge sine titler på bibliotekets topp ti. Kjell Askildsen, fagjuryens seierherre, er helt nede på 20. plass.


For øvrig gjentar mønsteret seg: Bare to kvinnelige forfattere er med blant bibliotekets ti mest utlånte titler. Topp fem er alle menn.

FAGJURYENS MANN: Kjell Askildsens novellesamling «Thomas F\'s siste nedtegnelser til allmennheten» vant fagjuryens kåring over de 25 beste romanene