Becks krise

LOS ANGELES (Dagbladet): Albumet for mørke høstkvelder med få venner og mye rødvin kommer fra California. Beck har hatt en krise i kjærlighetslivet.

Han har blitt kalt Bob Dylan for sin generasjon, men Beck leser ikke anmeldelser - selv ikke den sterke kritikken som Rolling Stone nå gir hans nye skive - og hevder at han aldri har hørt karakteristikken.

- Det er best å ikke høre så mye på kritikere. Hvis du hele tida blir fortalt hva du skal eller ikke skal gjøre, blir det liggende i underbevisstheten. For meg blir det forstyrrende. Jeg har definitivt blitt et lykkeligere menneske etter at jeg sluttet å lese andres vurderinger av hva jeg styrer med, sier Beck.

Om ei uke er han aktuell med «Sea Change», hvor det er Beck som «singer/songwriter» som dominerer. Flere kritikere har allerede utropt albumet som Becks sterkeste noensinne.

Kjærlighetssorg

Dagbladet møtte i helga Beck Hansen på det legendariske rockhotellet Chbteau Marmont på Sunset Boulevard i Hollywood. Det lille franskinspirerte slottet med djupe sofaer og mahognibord fra 1927, er full av Hollywood-historie: Her klatret Jim Morrison på utsiden av verandaene, og «Blues Brothers»' John Belushi ble funnet død av en overdose.

Vi sitter på kjøkkenet på suite 55, med utsikt over den pulserende og fargerike «stripa», og Beck drikker vann.

- Jeg skrev dette på noen dager. De kom bare over meg, sier Beck, som lagde de fleste låtene etter bruddet med sin mangeårige kjæreste et par år tilbake. «It's only tears that I'm crying/It's only you that I'm loosing/Guess I'm doing fine...» synger Beck i den sterke «Guess I'm Doing Fine».

Beck Hansen

  • ble født 8. juli 1970 i Kansas, og ble døpt Beck David Campbell.
  • vokste opp i ettromsleilighet i East Hollywood i Los Angeles sammen med moren og halvbroren. Han bor fortsatt i Hollywood.
  • skiftet navn til Beck Hansen etter fluxus-kunstner og morfar Al Hansen, og som, ja, har norske aner.
  • har flørtet med alt ifra hip hop, folk, eksperimentell rock, psychedelia, pop og rock & roll, og er på mange måter et sant produkt av 90-tallet.
  • kommer med albumet «Sea Change» neste mandag, og legger ut på turné i midten av oktober. Kan ventes på en scene i Norge i vinter.

I år tok han med seg bandet sitt i studio, hvor de produserte «Sea Change» på en måned.

- Må ta sjanser

- Du har vært innom de fleste musikalske sjangrer. Er du ikke redd for å spre deg for mye?

- Nei, nei. Bredde er bare bra. Det er rent. Jeg har aldri vært opptatt av platesalg. Jeg har bare vært opptatt av musikk. Mine plater representerer meg som menneske, ikke som underholder, sier Beck, som er blant artistene i USA som har musikkindustriens frieste kontrakter.

- Heldigvis er det mange i musikkbransjen som fortsatt tar sjanser. Flere har jo innsett at musikken er mest skapende og levende i perioder der folk ikke har vært opptatt av dollarene, men å uttrykke seg. Å si noe. Rolling Stones forsøkte ikke å lage «Satisfaction 2» da de lagde «Sympathy for the Devil». Alt handler om å ikke gjenta seg selv.

Hater snarveier

- Derfor ble det denne gangen et ganske mørkt, trist album.

- Det var min intensjon. Plater er funksjonelle. De er som sko. Du har noen sko som du løper i. Noen du danser i. Noen for å se bra ut i, fortsetter Beck, som har sin morfar Al Hansen som sitt kunstneriske forbilde.

- Han besøkte oss her i ettromsleiligheten i Øst-Hollywood en måneds tid hvert fjerde eller femte år. I mellomtida hørte vi ikke så mye fra ham. Han reiste rundt og holdt kunstutstillinger. Han var en sann vagabond og en ekte kunstner. Jeg vil gjøre som ham. Skyve på grensene, og tilføre nye elementer, sier Beck. Han trekker føttene under seg på kjøkkenstolen, og ser ut i den fargelagte Hollywood-natta:

- Jeg har aldri gjort det enkelt for meg selv, og jeg har ikke noe valg: Jeg hater å ta snarveier.

UFORUTSIGBAR: Beck synes det er vanskelig å ta inn over seg alle karakteristikkene av ham selv. - Jeg forsøker bare å skrive gode låter, tilføre nye elementer til musikken, sier Hansen. Neste uke kommer «singer/songwriter»-albumet «Sea Change».