JURIST: Natalie Madueño spiller juristen Claudia i den danske serien «Bedrag». Foto: Christian Geisnæs
<div><div><br></div></div>
JURIST: Natalie Madueño spiller juristen Claudia i den danske serien «Bedrag». Foto: Christian Geisnæs

Vis mer

«Bedrag» er en klimathriller for de litt trege

Lovløse menn og kjærlighetssyke damer i NRKs nye mandagskrim.

Suksesshistorier som «Forbrytelsen» og «Borgen» har gitt danske tv-serier en spesiell status, langt utenfor Skandinavia. Derfor er det ikke til å komme fra at NRKs nye mandagssatsing, krimdramaet «Bedrag», skuffer stort.

Åpningsscenen slår an tonen: Det er tidlig morgen, og en dresskledd friskus småprater jovialt med dørvakta, mens han får sykkelen (!) kjørt fram. Nikolaj Lie Kaas er perfekt som direktør for et ekspanderende vindkraftselskap.

Han ser ut som en rufsete Petter Stordalen. Vital og sjarmerende, men akkurat så glatt at vi lukter snusk.

Familietrøbbel

De andre hovedpersonene er tilsvarende lette å lese. Claudia, jurist i firmaet, har ambisiøs skrevet over hele seg (hun omtales også slik av en sjef, i tilfelle noen seere ikke skulle få med seg poenget med de tre første scenene hun er med i). Og den unge, eplekjekke mekanikeren med baby og kone som maser om større leilighet enn de har råd til, er det noen som ikke tror han vil gjøre noe dumt?

Politimannen Mads er heller ingen stor nyvinning: Machoetterforsker med liten respekt for autoriteter og trang til å gjøre ting på sin måte. Men så er han også kjærlig familiefar, har en kone med MS og i det hele tatt altfor mye å tenke på.

«Bedrag» vil gjerne være trendy og oppdatert. En krim om finansakrobatikk knyttet til trendtemaet fornybar energi, slash drama om moderne familieutfordringer.

Både Mads og Claudia sliter med å kombinere familie og jobb, og hun nedprioriterer stadig sjuåringen som eksmannen har hovedomsorgen for. I bunnen ligger også kontrasten mellom arbeidsfolket på gølvet og fintfolket i styrerommene, en konfliktlinje som toppes når et solenergiselskap må legge ned og si opp alle ansatte fordi det ikke passer helt inn i eierselskapets portefølje lenger. Ingen tvil om hvem vi skal ha sympati med.

Kjærlighetssyke damer

Som thriller om finans og politikk, kan serien minne om norske «Mammon». Men der «Mammon» feilet fordi alt ble for kryptisk, går danskene motsatt vei. Både handling og persongalleri er overtydelig og gjenkjennelig inntil det parodiske.

Aller mest irriterende er likevel akilleshælen alle de kvinnelige hovedkarakterene er tildelt. Hvor tøffe de enn er – hvis en kjekk mann viser det minste interesse for dem, blir de kjærlighetssyke, små hundevalper.

En gravejournalist som gir fra seg sensitivt kildemateriale til en fyr hun datet for to måneder siden og ikke har hørt fra siden, mot at de endelig skal spise middag sammen igjen? Kom an!

Anmeldelsen er basert på de første fem av ti episoder