Bedrag i Jesu navn

Når pinsebevegelsen i Norge nå feirer sitt hundreårsjubileum, kan dette trossamfunn stolt fortelle at det i dag representerer verdens største protestantiske kirke. I kristenheten er det bare den romersk-katolske kirke som teller flere medlemmer. I vestlige land går pinsebevegelsen tilbake, noe som mer enn oppveies av fremgangen i U-land. Selve symbolet på denne vekst er predikanten som onsdag kveld (19. september) er hovedgjest ved jubileets åpningsseremoni i Spektrum i Oslo, nemlig den tyske helbredelsespredikanten Reinhard Bonnke, som uten blygsel forteller at han har omvendt 44 millioner afrikanere til Kristus.

Suksessmetoden er den samme som da pinsebevegelsen slo røtter i Vesten, den gang vitenskap og rasjonalitet var fremmedord for allmuen. Bonnke og hans kolleger starter sine massemøter med å overbevise fattige og uskolerte tilhørere om at mirakler vil skje her og nå. Forventingen bygges opp med beretninger om fantastiske helbredelser i tidligere møter. Deretter begynner håndspåleggelsen for dem med dårlig hørsel på det ene øret. Under høye rop og svære fysiske bevegelser annonseres så den ene helbredelsen etter den andre. De med nedsatt førlighet (kalt lamme) blir halt opp av rullestoler og går noen skritt til øredøvende jubel fra det tettpakkede stadion. Miraklene filmes og selges deretter som videoer til bidragsyterne i Vesten, som derved opprettholder sin egen tro på at Jesus lever og holder sine løfter.

Reinhard Bonnke er ikke den eneste. I USA – hvor millioner tror at verden ble skapt på seks dager – har det til tross for skandaløse avsløringer vært mulig for teleevangelister som Bonnkes samarbeidspartner, Benny Hinn, å bygge opp misjonsimperier i milliardklassen. Benny Hinn var for øvrig også invitert til hundreårsjubileet i Norge, men sa nei takk. Helbredelsespredikanten var allerede booket for mer prestisjefylte arrangementer i verdenspinsebevegelsen.

Men er disse predikanter og det de driver med typisk for vanlig møtevirksomhet blant pinsevenner? Neppe, selv om abnorme forhold er blitt påvist i den nye flora av karismatiske trosmenigheter i Norge og Sverige (jfr. Knuteby). Det kan gå måneder og år mellom hver gang ekstreme aktiviteter finner sted i de tradisjonelle pinsemenigheter. Medlemmene lever sine vanlige liv og er like gode borgere som folk flest, noen ganger bedre.

Men man sukker og lengter etter et nytt Åndens vær, og om det er lenge siden Gud åpenbarte sin herlighet, så leser man og ser på video at «Han er den samme enn» (som det heter i salmen), for både i Nairobi og Rio de Janeiro skjer det jo mirakler. Og gang etter gang baserer man sin optimisme på beretninger fra fjerne strøk, knyttet til evangeliske sjarlataners bedragerske virke, inntil de avsløres og glemmes. I Norge var Aage Samuelsen den siste karismatiske predikant av stort format. Til gjengjeld kryr det nå av mindre norske profeter, som gjennom sine publikasjoner, TV-kanaler og rapporter fra vekkelsesmøter i U-land holder mirakeltradisjonen ved like som tema. Gjennom mange år forsøkte pinselederne å marginalisere disse tilløpene ved ikke å invitere slike predikanter til sine menigheter og stevner. De ble heller ikke mye omtalt i bevegelsens hovedorgan Korsets Seier. I løpet av de senere 3 - 4 år er dette endret, muligens for å stoppe lekkasjen til mindre seriøse, men atskillig livligere, frittstående konkurrenter i «trosbevegelsen».

Nå inneholder Korsets Seier nesten i hvert nummer historier om guddommelige helbredelser. Det fortelles om barn som taler i tunger, om 13-åringer som driver helbredelsesvirksomhet blant skolekamerater. Telefonhelbrederen Svein Magne Pedersen får annonsere for sine teletjenester sammen med andre tilbydere i samme marked, og predikanter med helbredelsens nådegave inviteres som trekkplastre til store møtearrangementer. I det norske evangeliske marked kan det se ut som om den pragmatiske løsning på tilbakegang og stillstand er en ukritisk overrapportering av karismatiske hendelser og salvelsesfull dramatisering av påståtte mirakler. Et eksempel på det siste er førstesideoppslaget i Korsets Seier i fjor om amerikaneren Don Piper, som angivelig ble oppvekt fra døden ved forbønn – og som ble invitert til Norge for å fortelle om sine 90 minutter i himmelen. Noen vekkelse er det heller ikke blitt av denne nye strategien.

Men i den nye, verdensvide pinsekirke står det mer på spill enn svingende oppslutning om menighetene. Det dreier seg om penger, kapitalflyt og kommersialisme på linje med andre multinasjonale forretningsforetak. Dermed blir virkemidlene også lik dem vi kjenner fra det pengestyrte konkurransesamfunn, men uten tilsvarende markedslover og forbrukerbeskyttelse. Pinsebevegelsens globale infrastruktur finansieres av private kilder. Siden veksten så godt som utelukkende finner sted i den tredje verden, må de enorme møtekampanjer, nye kirkebygg, drift av TV- og radiokanaler osv. ofte betales av vestlige givere. Innsamlingsmetodene er aggressive og suksesshistoriene akselererende.

Det siste ledd i denne spiralen er oppvekkelse av «døde». Historier om slike hendelser har fulgt pinsebevegelsen gjennom alle år, men de har til det siste blitt avvist som lite troverdige av fremtredende predikanter og ledere. Men jeg har for min del bare ventet på at det umettelige behov for sensasjon måtte føre til at dette bedrag ville bli presentert som Guds under også i mer representative kretser. Mannen som er hovedgjest ved åpningen av århundrets pinsefest i Spektrum, Reinard Bonnke, selger nå en video (35 $) av en dødeoppvekkelse under sine møter i Nigeria. Den oppvekte var en predikantkollega som angivelig var balsamert og hadde vært død i tre dager. Men dette vil vi ikke får høre noe om i Spektrum. Evnen til å se sitt publikum an, er godt utviklet i denne bransjen. Det gjelder også vår norske profitør på misjonsmarkedet, Aril Edvardsen. Han forteller bare sine givere om barnet som ble reist opp fra de døde under hans møter i Pakistan for noen år siden.

TIDLIGERE PREDIKANT: Levi Fragell er tidligere predikant og mangeårig generalsekretær i Human-Etisk Forbund
TIDLIGERE PREDIKANT: Levi Fragell er tidligere predikant og mangeårig generalsekretær i Human-Etisk Forbund Vis mer