Bedre behandling av eldre pasienter

Mangelen på geriatrisk rehabilitering en vesentlig årsak til dagens problemer i norsk helsevesen. God medisinsk praksis er ikke synonymt med lange liggetider i sykehus.

HVORDAN KAN VI forbedre behandlingstilbudet til våre eldre pasienter? Både sykehusledere og SINTEF mener at det er behov for flere sykehussenger i Norge. Etter min mening er dette feil. Norge mangler i dag et viktig ledd i behandlingstilbudet for de eldre - nemlig geriatrisk rehabilitering. Dessuten har sykehjemmene for få plasser og for lav kompetanse innen rehabilitering. Fastlegenes rolle rettet mot de eldre må diskuteres, og det samme gjelder omfanget av legeinnsatsen på sykehjemmene. Mitt ønske er å bidra til en åpen diskusjon om hvordan vi i Norge ivaretar eldre, syke mennesker. Jeg mener at tilbudet kan bli langt bedre med noen konkrete strukturelle grep, men vi må våge å tenke nytt. En sammenligning av nøkkeltall mellom Norge og Sverige viser behovet for å styrke behandlingstilbudet for eldre her i landet. I Norge er det en utbredt oppfatning at vi har for få sykehussenger. Dette tror jeg er feil. På nasjonalt nivå sammenligner man ofte antall senger per 1000 innbyggere, og disse varierer ganske mye mellom ulike europeiske land. Norge har i dag knapt 2,9 sykehussenger per 1000 innbyggere og Sverige har 2,2 sykehussenger per 1000 innbyggere inklusiv geriatrisk rehabilitering, altså 30 % færre. I internasjonale planer for helsevesenet i dag, går en ofte ut fra størrelsen 1,8 til 2,0 senger per 1000 innbyggere. Om Norge velger å bygge flere sykehussenger er vi i så fall det eneste landet i Europa som gjør dette. Informasjonen ovenfor tyder på at det finnes 30 % rasjonaliseringspotensial i spesialisthelsetjenesten, tilsvarende nesten 4000 senger. Dette tilsvarer en driftskostnad på 4-6 milliarder kroner. Norge synes å være det eneste landet der flere senger i akuttsykehus står på agendaen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SVERIGE HAR i dag 110 000 sykehjemsplasser for 9 millioner innbyggere, mens det i Norge finnes 40 000 sykehjemsplasser for 4,6 millioner innbyggere. Dersom tallene fra Sverige omsettes til Norge skulle det vært ytterligere 10-15 000 sykehjemsplasser her i landet. Et eksempel på at antallet sykehjemsplasser er utilstrekkelig, kan gis fra Sykehuset Østfold der vi i fjor hadde 10 000 døgn med utskrivningsklare pasienter, mens vi hadde 6000 korridorpasientdøgn. I Sverige finnes 2400 senger for geriatrisk rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I Norge er et slikt tilbud nærmest fraværende. I Sverige finnes det 700 leger med utdanning i geriatrisk rehabilitering, mens det kun finnes 70 i Norge. I et slikt perspektiv mangler vi ca. 1200 sykehussenger for geriatrisk rehabilitering i Norge. Etter min mening er mangelen på geriatrisk rehabilitering en vesentlig årsak til de problemene vi ser i norsk helsevesen i dag. Det er et faktum at de områder i Sverige som har mange plasser for geriatrisk behandling i spesialisthelsetjenesten, klarer seg med færre akuttsenger.

DISKUSJONEN OM korridorpasienter er stadig aktuell. Overbeleggproblematikken på sykehus er et stort internasjonalt problem. Problemet er vesentlig lavere i Sverige enn i Norge. Det er et stort problem at vi har eldre, utskrivningsklare pasienter, liggende i akuttsykehussenger uten at de tilbys et rehabiliteringstilbud. Dette er ikke et verdig omsorgstilbud til våre gamle. Det er velkjent at lange liggetider for eldre pasienter i akuttsykehusene fører til komplikasjoner som sykehusrelaterte infeksjoner, trykksår, blodproppsykdommer og næringsforstyrrelser. En eldre multisyk pasient kommer dessuten raskere tilbake til akuttsykehuset om vedkommende ikke aktivt rehabiliteres. Jeg tror det er viktig at vi i Norge prøver å skape et helsevesen der de eldre, utskrivningsklare pasientene ikke ligger i akuttsykehussenger, men umiddelbart flyttes til aktiv geriatrisk rehabilitering.

DET ER IKKE BARE antallet sykehjemsplasser som mangler. Sykehjemmene har også for lav kompetanse. En sammenligning mellom Stockholm Län med 1,95 mill. innbyggere og Helse Øst med 1,65 mill. innbyggere viser: Antallet pasienter med lungebetennelse som behandles på sykehus i Helse Øst er fem ganger så høyt som på sykehus i Stockholm-området. Dette tyder på at sykehjemmene mangler muligheter til å ta hånd om denne pasientkategorien, og velger å sende pasientene til akuttsykehusene. Å flytte eldre pasienter til sykehus kun for intravenøs antibiotika-behandling er lite humant. Liggetiden for de fleste diagnoser er vesentlig kortere i Stockholm enn i Helse Øst-området. McKinsey har tidligere vist at det finnes en overkapasitet av sykehussenger i Oslo-området. Vi gjennomførte en studie og regnet ut behovet for senger i Helse Øst dersom pasientene hadde ligget like lenge på sykehus som i Stockholm-området. Sammenligningen ble gjort mellom forskjellige diagnoser, også kalt DRG, og pasient for pasient. Vi har i denne sammenheng brukt offentlige data fra NPR (Norsk pasientregister) i Norge og tilsvarende i Sverige (CPK). Istedenfor 4300 senger, som i dag finnes i Helse Øst, skulle man kun trenge 3300 senger. En analyse av hvorfor Helse Øst benytter 1000 senger mer viser: 500 senger skyldes lengre liggetider i Helse Øst. Ytterligere 500 senger kommer til pga. økt antall innleggelser av f.eks. pasienter med lungebetennelse. Dette tyder på at terskelen for innleggelse er lavere i Norge, alternativt er kompetansen i norske akuttmottak lavere.

VI HAR SAMMENLIGNET liggetider på norske universitetssykehus og tall fra Karolinska Universitetssykehuset i Stockholm i 2003. Hadde Ullevål universitetssykehus hatt identiske liggetider pasient for pasient og diagnose for diagnose, hadde Ullevål hatt behov for 200 færre senger. Haukeland Universitetssjukehus har 290 senger for mye. Tilsvarende tall for Rikshospitalet-Radiumhospitalet er 180 senger. Dette kan tyde på at det er ulik medisinsk praksis i Sverige og Norge. Forutsatt at behandlingsresultatene er sammenlignbare, hvilket de sannsynligvis er, må man se på medisinsk praksis i forhold til effektiv sykehusdrift og god pasientbehandling. Beste medisinske praksis er ikke synonymt med lange liggetider i sykehus. Disse betraktningene er desto mer interessante når flere sykehus mener at de har for få sykehussenger. Et eksempel på ikke effektiv bruk av sykehussenger er praksisen i Norge å legge inn pasienter på sykehus en eller flere dager før operasjonen. På de fleste steder utenlands skjer innleggelsen samme dag, og det finnes et etablert begrep for dette - SDA - «same day admission» eller «samme dags innleggelse». SDA fører til bedre operasjonsplanlegging og færre infeksjoner etter operasjonene.

ELDRE og multisyke pasienter i Norge kan tas bedre hånd om enn i dag. Gjennom å satse på geriatrisk rehabilitering bygger man inn en struktur i norsk helsevesen som vil gi en bedre behandling for de eldre. Det finnes også et rasjonaliseringspotensial i norsk sykehusvesen som kan bidra til å bygge ut både behovet for geriatrisk rehabilitering og flere sykehjemsplasser, der også innslaget av rehabilitering må øke. I denne sammenheng må også fastlegenes rolle for de eldre diskuteres.