Bedre enn Britney

Hitbasert teenypop som låter bra.

CD: Ungjenta med bakgrunn fra korsang har fått hjelp av mange kommerskamerater til å skrive sanger for seg. Hun opererer innenfor en sjanger der mange kjemper om oppmerksomheten, men Arredondo har i hvert fall stil, stemme og ei plate som holder mål.

Varslet suksess

Den unge Vennesla-kvinnens debut kan bli beretningen om en varslet suksess. Lenge har hun herjet hitlistene med frisk, fengende, melodiøs teenypop rettet mot et like mye Lene Marlins publikum som Britney Spears'.

I stil likner hun mer på Spears, og da tenker vi ikke først og fremst på at hun er blond og forfekter en kristen tro. At hun har beholdt klærne på og ikke belemrer oss med sexfiksert dobbeltmoral, er vi glade for.

Men det er den enkle, melodibaserte popen og evnen til å gjøre en rekke forskjellige låtskriveres sanger til sine egne, som hun scorer på.

Musikalsk ungpiketapet

Maria Arredondos plate er fylt med pur, ukomplisert og lettbeint pop. Den har alle de egenskaper som skal til for å lime seg fast som rosa hjertetapet på ungpikerom. Låtene er søte, men ikke oversukret.

Her er ingen fare for musikalsk diabetes. Det er et stort pluss som både gir artisten og plata større slitestyrke.

Det er ingen original sjanger Arredondo opererer innenfor. Her er smårufsete rock à la Shania Twain, britneypop og dionske ballader.

For låtskriverne og produsentene Espen Lind, Christian Ingebrigtsen, Silje Nergaard, Stargate, Jonny Sjo, David Eriksen, Bluefish, Harry Sommerdal og Jonas van der Burg kunne gjort Arredondons debutplate mye glattere og mer pregløs.

LETTBEINT: Maria Arredondo debuterer med ei plate som stort sett fungerer ut fra intensjonen: Å servere enkel og melodiøs teenypop. Her er litt Paris, Britney, Shania og Celine.