-  Bedre enn sitt rykte

Jørgen Tjoflaat Nygaard har forsket på norske situasjonskomedier. Han fant ut at «Mot i brøstet» holdt høyest kvalitet.

«Mot i brøstet» fikk gjennomgå av kritikerne for sin overdrevne folkelighet da den kom i 1993. Men Nygaard mener serien er undervurdert.

-  Hvis man vurderer kvaliteten etter sjangerbevissthet, er «Mot i brøstet» den norske situasjonskomedien som kommer best ut. Serien er formmessig svært tro mot det amerikanske forbildet, sier Jørgen Tjoflaat Nygaard.

I over ti år jobbet han med fjernsynsproduksjon og så på nært hold hvordan de fleste norske forsøk på å lage situasjonskomedier mislyktes.

Med ønske om å finne ut hvorfor, sa 43-åringen opp jobben og begynte på en hovedoppgave om situasjonskomedier. Oppgaven er en nærstudie av tre norske serier, NRKs «Mia» og «Nr. 13» og TV 2s «Mot i brøstet».

Strenge regler

Nygaard konkluderer med at det er seriens troskap til sjangeren som avgjør om den fungerer som situasjonskomedie.

-  Når man lager sitcom, må man forholde seg til ganske strenge regler for at det skal fungere. Hemmeligheten for å lykkes er å beholde den gjenkjennbare formen, men samtidig tilføre noe nytt til innholdet, sier Nygaard.

Amerikanerne forholder seg til tre viktige formregler, ifølge Nygaard: Bildeutsnittet må ikke være nærmere enn total eller halvtotal, det vil si et slags titteskapsperspektiv kjent fra teatret. Serien må være innspilt foran et publikum for at vitsene skal få den rette timingen. Og til slutt må hver episode ha et felles prosjekt som binder enkeltsituasjonene sammen, altså et overordnet problem som løses til slutt.

Henger ikke sammen

«Mia» og «Nr. 13» bryter en eller flere av disse reglene systematisk. «Mot i brøstet», derimot, har et stabilt utsnitt. Den er i tillegg filmet foran busslaster med tilskuere som produksjonsselskapet kjørte inn fra distriktene. Men serien tilfredsstiller ikke kravet om et overordnet problem, ifølge Nygaard.

-  Episodene henger ikke helt sammen. Det Nils, Karl og Henry foretar seg får som regel ikke noen konsekvenser på slutten av episoden, og det virker ikke som om de sitter igjen noe særlig klokere, sier han.

Nygaard understreker at norske situasjonskomedier har langt igjen, særlig når det gjelder nettopp historien.

-  Formreglene er veldig lette å følge. Det er det å lage en god historie, en som kan fortelles på nytt og på nytt, som er vanskelig.

KVALITETSSERIE? Jørgen Tjoflaat Nygaard måtte skrive hovedfagsoppgave om blant annet «Mot i brøstet» for å skjønne at serien var morsom. Foto: Tom Martinsen