Bedre enn sitt rykte

Infantil moro fra Austin Powers-stjernen.

FILM: Noe av det første jeg syntes var virkelig morsomt, var promping. Jeg er ikke alene om det. Ifølge Freud og en hær andre hjernekrympere, er det en helt naturlig del av barnets utvikling. Hva Dr. Freud mener om voksne som vrir seg av latter når noen slipper en, vet jeg ikke. Jeg innrømmer at lyden av flatulens, spesielt i omgivelser der det helst ikke skal skje, stadig får meg til å flire. Skamfullt, men likevel. Kanskje jeg sitter fast i en eller annen fase. Jeg er i så fall heller ikke alene her. Mike Myers, for eksempel, synes åpenbart også den slags er moro.

Under beltestedet

«The Love Guru» handler om en hockeyspiller som sliter med nervene etter kona har forlatt ham. Rivalen heter Jaques «le coq» Grande (Justin Timberlake), og er en oppblåst dust som absolutt lever opp til navnet. I et siste forsøk på å redde lagets ære, blir guruen Pitka (Myers) hentet inn. Med ganske forutsigbart resultat.

Ikke mye til story altså, men den er da heller ikke annet enn en unnskyldning for Mike Myers å framføre en rekke mer eller mindre platte vitser. Ja, de er platte, bløte og iblant langt over grensen til det pinlige. De fleste av dem sikter under beltestedet. Foruten promp, tiss og bæsj, handler det om overdimensjonerte peniser, store og små baller, kyskhetsbelter og kopulerende elefanter. Det blir også harselert med andre ting som selvhjelpsfilosofi, Bollywood-film - og siden det er en Mike Myers-film: Dverger, eller kortvokste, som er det korrekte begrepet.

Overrasket

Forventningene til dette som skulle bli Mike Myers comeback etter katastrofen «The Cat in the Hat» (2003), var store. Riktignok har Myers gjort det bra som stemmen til Shrek, men de siste åra er det blitt diskutert hvorvidt det en gang så sikre kortet fremdeles kan dra publikum. Hvis jeg skal tro på alle artiklene om komikerens upopularitet i Hollywood, var det nok mange som også håpet og ventet på en skikkelig tryning fra stjernen som ble super med «Austin Powers»-serien. Mange av dem går nok nå rundt med en selvtilfreds «hva var det jeg sa»-mine. Filmen spilte «bare» inn i overkant av 30 millioner dollar og et nærmest unisont kritikerkorps fant fram den aller tyngste skytset.

Så jeg forventet et makkverk og gjorde meg klar til å skrive en skikkelig slakt, men ble positivt overrasket. Tro meg, jeg har sett veldig mange mye dårligere komedier enn dette. Om vitsene, både de verbale, fysiske og visuelle er ekstremt infantile, er de samtidig ganske uskyldige. «The Love Guru» er teit så det rekker - men samtidig mye bedre enn sitt rykte.