BØR LESES IGJEN:  Walter Benjamin på norsk igjen. Vår samtid trenger tenkere og ikke krigere. Foto: Kolon Forlag
BØR LESES IGJEN: Walter Benjamin på norsk igjen. Vår samtid trenger tenkere og ikke krigere. Foto: Kolon ForlagVis mer

Bedre enn tenketanker

En knøttliten tenker skriver om en stor tenker.

Kommentar

Da en høyt skattet, kultivert og elegant venn sendte meg sin nye bok, overrasket jeg meg selv ved å rette på slipset idet jeg skulle åpne den.

Noen ganger skal det ikke mer enn én slik setning til før det bærer av sted bortover alfabetets landevei for oss som er satt til å røkte og røyke det norske språk.

Setningen er hentet fra side 46 i dobbeltboka «Enveiskjørt gate» og «Barndom i Berlin - rundt 1900» av Walter Benjamin (1892-1940), tysk filosof og kunstteoretiker.

Det iles til med å fortelle, ifølge Store norske leksikon, at Benjamin studerte filosofi i Freiburg 1912- 13, og fra 1913 i Berlin hvor han skrev avhandlingen Begriff der Kunstkritik in der deutschen Romantik (1919).

Det lyktes ham imidlertid ikke å få retten til å undervise ved universitetet da hans avhandling om det tyske sørgespillet (Ursprung des deutschen Trauerspiels, utgitt 1928), ble avvist. Han var dermed henvist til et liv som fri intellektuell, essayist, kritiker og journalist. Han oversatte blant annet Proust og Baudelaire til tysk. Som jødisk marxist flyktet han til Frankrike 1933; på videre flukt til Spania tok han sitt liv i 1940 av frykt for å bli utlevert til Gestapo.

Ifølge sikre kilder blir Benjamin regnet som en av de mest originale marxistiske kulturteoretikerne i dette århundre.

De som kan sine tenkere forteller også at hans tankegods forener elementer både fra historisk materialisme og jødisk mystikk, i gjennomtrengende og svært originale analyser og øyeblikksbilder:

LOMMEKALENDER. For det nordiske mennesket er lite betegnende som dette, at når han elsker, må han straks, framfor alt og for enhver pris være alene med seg selv, betrakte sin egen følelse, nyte den, før han går til kvinnen og bekjenner den.

Det er Kolon forlag som nå utgir to av Walter Benjamins meste kjente verker på nytt. Oversettelsene er ved Henning Hagerup og Bjørn Aagenæs, og det ble nylig avholdt en Benjamin-kveld på Blå i Oslo med Arild Linneberg og Ragnhild Evang Reinton, ordstyrt av forfatter Ole Robert Sunde, ettersom Vidar forlag også er ute med en antologi på 800 sider.

Utgivelsen av hans samlede verker ble påbegynt 1972 og teller 15 bind:

Den som tar hensyn til omgangsformene, men forkaster løgnen, likner en som riktignok kler seg etter moten, men ikke bærer noen skjorte på kroppen.

Til orientering: hvis noen i dag hører om en stor tenker, si ifra. Det meste som tenkes nå er tenkt før, uansett hvor mange tenketanker det er. Tenk det, du!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook