Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bedre før

Det er alltid trivelig og allsangvennlig i Bruce Springsteens selskap, men han har utvilsomt vært bedre før. For eksempel på Valle Hovin i 1999.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KONSERT: Den utskjelte og vindblåste skøytebanen Valle Hovin - trolig Nord-Europas dårligste konsertarena - har ikke hatt rockstjernebesøk siden Bruce Springsteen og hans E Street Band var her sist, i 1999. Den gang var det en heidundrandes «greatest hits»-fest som konserten i går kveld aldri kunne bli.

Det skyldes flere ting. Det er en aldrende gjeng vi ser og hører på scenen, du merker det på den litt baktunge spillingen og at stemmen til Bruce er ikke det den en gang var.

Årgangskamp

En enda større trussel mot kvaliteten på 2003-årgangen av hederskarene fra New Jersey og deromkring er likevel materialet fra fjorårets «The Rising».

Man merket det hver gang Bruce plukket fram årgangsflaskene fra kjelleren i går kveld: Publikum jublet oppskriftsmessig, men målt mot «Prove It All Night» , «Badlands» , «Bobby Jean» og nær sagt hva som helst annet han spilte som stammer fra perioden mellom 1975 og 1984, framstår «The Rising»-materialet som blodfattig, veikt og kjedelig. Så kjedelig er deler av «The Rising»-materialet i konsertutgave - «Mary's Place» er det grelleste eksempelet - at man faller ut og tar seg i å fokusere på helt andre ting; som at A1-Christian Ingebrigtsen har på seg «Greetings From Asbury Park»-trøye, at Little Steven ser bedre ut med Silvio-parykken sin i «Sopranos» enn han gjør med sitt varemerketørkle, og ikke minst at organist Danny Federici i grunnen likner skremmende mye på Nils Johan Semb.

Stor «Jungleland»

Svakhetene ved «The Rising» trekker i det hele tatt ned en konsertopplevelse som ellers byr jevnlig på virkelig mektige øyeblikk, den typen øyeblikk som gjør at en Bruce Springsteen-konsert aldri egentlig kan bli ordentlig dårlig.

Publikum ble snytt for «Thunder Road», som sto på den opprinnelige setlista, men fikk i stedet en super erstatning i et annet «Born To Run»-spor, «Jungleland» . Den fikk utfolde seg i all sin dramaturgiske prakt, og viste at Bruce & co. fortsatt er kapable til å servere strålende varianter av den pulserende, drømmende rock'n'roll-romantikken de perfeksjonerte på siste halvdel av 70-tallet.

Men når Bruce Springsteen velger å spille åtte låter fra «The Rising», ødelegger han for spenningskurven i sin konsert.

<B>ALLTID KOS:</B> Bruce koste seg med kona Patti og sin gamle venn Little Steven på Valle Hovin i går kveld.