Bedre fotball - også i bredden

Breddefotballen skal gi alle som ønsker det en mulighet til å spille fotball. Den skal og må derfor være inkluderende og gi tilbud til alle som ønsker det. Det vil igjen si at alle som har lyst til å spille fotball, bør og skal få være med ut fra sine egne behov, forutsetninger og ambisjoner!

Selv om målene og føringene fra NFFs side bør være ganske klare, vil det alltid være langvarige påvirkninger og prosesser over tid som kan føre praksis nærmere det ønskelige og ideelle. De alternative tilbudene til prestasjonstenkningen og de «toppfotballinfiserte» oppleggene blir en sentral utfordring i denne sammenheng.

Mange gjør dette bra i dag, men ganske mange kan også bli mer bevisste på akkurat det!

I den senere tid har det vært innspill og diskusjoner i media omkring barnefotballen og ungdomsfotballen. Undertegnede ønsker med dette å gi et innblikk i de retningslinjene som er utarbeidet for barne- og ungdomsfotballen i Norge.

Selve grunnfjellet i norsk fotball er de ca. 300000 spillerne fordelt på ca. 10000 barnelag, ca. 5000 ungdomslag og ca. 4000 seniorlag på ulike nivå fra 2. divisjon menn/1. divisjon kvinner og nedover. Ca. 65000 av disse spillerne er jenter og representerer den største jenteidretten i Norge.

Den overordnede målsettingen med breddefotballen skal være å gi alle som ønsker det en mulighet til å spille fotball - og at alle som ønsker å spille fotball skal få være med på sine premisser. Fotballtilbudet i den enkelte klubb må derfor være tilpasset spillernes alder, ferdigheter og ambisjoner. Breddefotballen er basert på at både gutter og jenter i alle aldrer skal ha positive opplevelser og glede ved å delta sammen med venner i fotballspill og føle tilhørighet til laget og klubben.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mestring og framgang er også en vesentlig del av dette, om det holdes på et fornuftig nivå i forhold til målgruppens forutsetninger og behov. Breddefotballen generelt, og barne- og ungdomsfotballen spesielt, må drives ut fra at fotballdeltakelse har en egenverdi i seg selv, og at det ikke bare er et middel med tanke på framtidig A-lagsspill for noen få. I barne- og ungdomsfotballen blir derfor fellesskap, vennskap og trivsel viktigere enn resultatene!

I et mangfold - blant de rundt 1800 fotballklubbene som finnes i Norge, er det nettopp samhold, fellesskap og vennskap som eksisterer. Barn og unge får gjennom idretten tilegnet seg normer og verdier som er verdifulle for den enkelte - både som barn og unge, men også senere i livet. Idretten er derfor et positivt innslag i svært mange barn og unges hverdag, og idretten må derfor betraktes som et av de viktigste forebyggende arbeid som finnes.

Målet med barnefotballen er å gi et tilbud der spillerne opplever trivsel, trygghet og mestring.

Spillerne skal gis mulighet til å oppleve fotballspill som er tilpasset barns modenhet og egne premisser. De skal få kjenne gleden og engasjementet ved å være med i spillet, som mest mulig bør være spill med noen få spillere på hvert lag.

De voksne som skal være med i denne sammenhengen, som trenere og ledere, må være mye mer opptatt av oppmerksomhet, omsorg og et trygt og hyggelig miljø for det enkelte barn - enn av teknikk og taktiske fotballdetaljer!

Hovedoppgaven blir altså å legge forholdene best mulig til rette slik at flest mulig trives i kontakt med fotballidretten og miljøet.

I dette ligger et klart krav om å ta hensyn til barnas beste, være fleksibel i forhold til ulike behov og lokale muligheter - og til å innby til forståelse og samarbeid med andre idretter der dette er naturlig. Dersom aktivitetene drives på barnas premisser og ut fra deres forutsetninger, må det gis rom for at også barna utnytter tilbudene på en differensiert måte.

Topping av lag i barnefotballen skal ikke forekomme. Alle skal stille likt. Det er videre viktig å unngå prestasjonspress og elitetenkning. Som et ledd i dette vil organisasjonen fra og med år 2000 ikke ha tabeller eller kåring av vinner i cuper/turneringer for barnefotballen. Våre 19 fotballkretser har etter omfattende prosesser i fotballorganisasjonen på hele 1990-tallet gradvis fjernet tabeller i barnefotballen. Fra år 2000 vil vi ha kommet i mål med dette.

Målet med ungdomsfotballen er å gi et variert tilbud som gir spillerne mulighet til å velge ut fra forskjellige ambisjonsnivå. Aktiviteten må tilrettelegges slik at den kan danne grunnlag både for langvarig deltakelse i fotball og framtidige prestasjoner. Ungdom må gis innflytelse og medbestemmelse i utformingen av aktiviteten, og på den måten få trening i å ta ansvar for seg selv og andre.

I dette ligger et klart krav om å legge forholdene til rette for alle som ønsker å spille fotball. Dette gjelder både de som ønsker å delta ut fra at fotballdeltakelse har en egenverdi i seg selv - men også de som mer systematisk ønsker å utvikle seg som fotballspillere.

Undersøkelser som er gjort blant ungdom i alderen 13- 19 år, viser at gruppen av spillere som har høye ambisjoner og målsettinger om framtidige prestasjoner - utgjør en liten andel av det totale antall spillere. Den store mengden i ungdomsalderen ønsker å delta ut fra at fotballen har en egenverdi i seg selv. De mest framtredende årsaker til at ungdom liker idrett er:

gøy «der og da»

morsomt opplegg

treffer venner

er i et trivelig miljø

har lyst til å trene

De unge som har gode forutsetninger, ambisjoner og vilje til å bli gode spillere, skal vi fortsatt legge forholdene til rette for så godt som mulig. Men vi må huske på at nettopp i ungdomsalderen er det svært store variasjoner i både behov og interesse - også når det gjelder fotball.

Her blir utfordringen å klargjøre noen hovedmålgrupper, og så tilby aktivitet som er best mulig i forhold til lyst og behov. Dermed stilles det krav til både differensiering og fleksibilitet - ut fra at aktiviteten skal være lystbetont. Det skal være moro med fotball i et miljø der man altså trives med hverandre.

For oss har nettopp dette blitt en fanesak. Vi ønsker at fotballklubbene skal gi differensierte tilbud som ivaretar spillernes ulike ønsker og behov. Noe av frafallet i ungdomsalderen kan sikkert få betegnelsen «naturlig» fordi en god del ungdommer etter hvert prioriterer andre interesser, venner, utdannelse etc.

Men dessverre forårsakes nok altfor mange frafall av tradisjonelle og nokså stivnede organisasjonsformer, feil retningslinjer for virksomheten eller av uheldig opptreden fra trener og/eller leder. Dermed blir oppleggene for belærende og kjedelige for ungdommen.

Norges Fotballforbund har startet jobben og prosessen! Retningslinjene for barne- og ungdomsfotballen er klare og konkrete. Selv om vi har jobbet systematisk med dette de siste 4- 5 årene, føles det fortsatt som om vi bare er i startgropen. Fotballorganisasjonen har jobbet sammen i prosjektet «Bedre fotball - også i bredden» i 4 år, men enkelteksempler viser at det er langt fram. Det skal mye til at alle i en så stor og frivillig organisasjon er oppmerksomme nok på de sentrale føringene - og forstår eller bryr seg nok om konsekvensene!

Derfor kan det være bra at uheldige eksempler fra klubber og lag blir satt i fokus - for vurdering og diskusjon. Det vil forhåpentligvis sette større fart og trøkk i prosessen.