Bedre fotball med nordisk liga?

«Mens Rosenborg hadde ca. 45 millioner kroner i TV-inntekter, fikk Bayer Leverkusen 145 millioner kroner.»

Professor Arild Hervik og forsker Frode Ohr argumenterer i en kronikk 9. april mot mine ideer om at en nordisk liga kan være et bedre (økonomisk) alternativ for de 4- 5 beste norske klubbene enn den nåværende tippeligaen.

Derfor vil jeg her redegjøre for bakgrunnen for mitt forslag og hvordan en slik liga kunne se ut. Mine ideer er basert på en studie av Champions League (CL) og inntektene den har generert for de deltakende klubbene, i en sammenligning med tilsvarende forhold for de hjemlige ligaene.

Som kjent genererer fotballen store TV-inntekter - spesielt i de 4- 5 store europeiske fotballnasjonene. På tross av problemene til Kirch og ITV den siste tiden er det lite sannsynlig at prisene på de mest populære fotballrettighetene er på vei nedover. TV-industrien over hele Europa har gjort enorme investeringer i kostbar teknologi og trenger innhold å fylle sendingene med. De mest attraktive fotballkampene topper ratingstatistikkene, og konkurransen om TV-rettighetene vil nok ikke avta - heller tilta. TV-kanaler som BSkyB og Canal+ vil være i store økonomiske vanskeligheter uten de mest populære fotballproduktene.

TV-inntektene fra CL har økt kraftig siden starten for ca. ti år siden. Sesongen 93/94 mottok de åtte best betalte klubbene til sammen 285 millioner kroner - forrige sesong var beløpet steget til 1,8 milliarder. Til sammen fikk de 32 klubbene utbetalt 3,8 milliarder kroner. Selv om Rosenborg har tjent enorme beløp etter norsk målestokk, har de likevel vært små sammenlignet med hva klubbene i de store fotballnasjonene har tjent. Et viktig utviklingstrekk er nemlig at CL-inntektene med tiden har blitt mindre relatert til sportslig suksess, og isteden mer korrelert med klubbenes kommersielle verdi i sitt eget hjemmemarked. Ett eksempel; forrige sesong oppnådde Rosenborg og Bayer Leverkusen identisk sportslig suksess. Men mens Rosenborg hadde ca. 45 millioner kroner i TV-inntekter, fikk Bayer Leverkusen 145 millioner kroner.

Samtidig vet vi at de store europeiske klubbene hele tiden arbeider for å gjøre det vanskeligere for klubber fra de små nasjonene å komme med. Da CL ble startet opp, fikk alle nasjonene ett lag med. Nå kan de største nasjonene få med fire lag, mens lagene fra de små nasjonene må gjennom kvalifisering og risikerer ikke å komme med. De store klubbene har et permanent behov for å øke inntektene (som allerede er vanvittig høye) i kampen om å sikre seg de beste spillerne. Uansett hvor stor sportslig suksess de nordiske klubbene oppnår, vil de likevel generere lavere inntekter i den samlede CL-kassa enn hva lag fra England og Italia gjør. Derfor er det sannsynlig at CL-nåløyet vil bli enda trangere for de nordiske klubbene i framtiden - i verste fall kan det bli helt lukket.

En av grunnene til den kraftige prisøkningen på CL-rettighetene er at de såkalte G14-klubbene har truet UEFA med å bryte ut og danne sin egen superliga. Store TV-kanaler har fristet klubbene med langt større TV-inntekter enn det den nåværende ordningen gir. Jeg deler Hervik/Ohrs oppfatning om at norske klubber neppe vil bli invitert med i en slik liga. Uansett hvor bra Rosenborg gjør det sportslig, er de lite interessante for TV-seerne i de store fotballnasjonene.

Det er imidlertid lite sannsynlig at en europeisk superliga vil bli noe annet enn et pressmiddel G14-klubbene vil bruke overfor UEFA. Dette fordi den neppe vil kunne erstatte inntektene som de store klubbene vil tape ved å slutte i sine nasjonale ligaer. Denne sesongen vil vinneren av engelsk Premier League motta ca. 375 millioner kroner i inntekter fra den hjemlige TV-avtalen med BSkyB/ITV. Dessuten synes tilskuerne i de store fotballnasjonene å preferere kampene i de nasjonale ligaene framfor CL-kampene. Klubber som Liverpool, Real Madrid, Bayern München og Lazio har solgt atskillig flere billetter til kampene i den nasjonale ligaen, på tross av at flere av CL-kampene har vært rabatterte.

I de nordiske landene har mønsteret vært motsatt. CL-kampene har trukket langt flere tilskuere enn kampene i den nasjonale ligaen. Forrige sesong trakk Rosenborgs CL-kamper 20500 tilskuere i snitt, mot drøyt 12000 for tippeligakampene. AIK-Stockholm deltok i CL-sesongen 99/00 og hadde et publikumssnitt på ca. 31000, mot ca. 13000 for kampene i Allsvenskan. For begge disse klubbene var prisen på CL-kamper ca. tre ganger høyere enn for kamper i de nasjonale ligaene. Tilsvarende forhold gjelder for TV-inntektene. Forrige sesong var Rosenborgs TV-inntekter fra CL ca. tre ganger større enn hva tippeligaklubbene tjente til sammen på den norske TV-avtalen.

Det er slike forhold som indikerer at en nordisk liga (eventuelt en Atlanterhavs-liga) kan være et bedre alternativ for de beste klubbene i de mindre fotballnasjonene enn dagens system med nasjonale ligaer. En nordisk liga bør kunne øke kvaliteten på kampene betydelig i forhold til de nåværende ligaene, selv om den nok ikke vil kunne matche nivået på CL-kampene. I så fall kan den også bli et attraktivt TV-produkt som kanalene vil knives om. Konkurransen om TV-seernes oppmerksomhet er hard også på det nordiske markedet. På sikt kan det øke klubbenes inntekter vesentlig i forhold til hva de tjener i dag.

Flere analyser har vært gjort for å avdekke etterspørselen etter fotball. En av faktorene som er best dokumentert å ha positiv innflytelse på tilskuertallene, er kvaliteten på kampene. Indikatorer på kvalitet kan være klubbenes tabellplassering, prestasjoner i de siste kampene og antall stjernespillere på lagene. Det er nærliggende å tro at det er slike forhold som har ført til den store interessen for CL-kamper i Norden.

I likhet med Hervik & Ohr tror jeg ikke at en hermetisk liga er noen god idé. For det første av hensyn til rettferdighetsprinsipper, noe den norske basketballigaen jo har fått erfare. Dessuten tar man bort et viktig spenningsmoment, nemlig kampen for opprykk/unngå nedrykk. Hermetiske ligaer gir mange betydningslause kamper. Opprykk/nedrykk kan imidlertid skje i forhold til de nasjonale ligaene. Antakelig er det best om en nordisk liga arrangeres i regi av fotballforbundene.

En slik liga vil også ha ulemper. De nest beste klubbene som ikke kommer med, vil tjene mindre enn i dag. Verdien på TV-inntektene og billettinntektene reduseres når Rosenborg og de andre beste lagene forsvinner. Spørsmålet om hva som er best for norsk fotball, er imidlertid en upresis problemstilling. Det som er best for Rosenborg og Brann, er ikke nødvendigvis det som er best for Bryne og Sogndal.

Det viktigste argumentet for en nordisk liga er muligheten til å skape en attraktiv fotballiga innen vårt eget nærområde som kan danne en motvekt til de store europeiske ligaene. I det minste bør den minst bli like attraktiv som de nest beste europeiske ligaene. Blir den en kommersiell suksess, kan den øke ressurstilgangen for norsk og nordisk fotball. På den måten kan klubbene bli tilført midler som i neste omgang kan redusere eksporten av spillere. Det er vanskelig å se hvordan flere norske klubber skal nå opp til Rosenborgs nivå når de beste spillerne må selges til Belgia og Østerrike for å redde klubbene fra konkurs. Kanskje kan strømmen av spillere til middelmådige engelske Premier League-klubber også reduseres. I dag betaler norske TV-fotballentusiaster mange penger som havner hos engelske klubber gjennom å abonnere på Canal+. Dette kommer ikke norsk fotball til gode.

Jeg leser kronikken til Hervik og Ohr som en gjennomgang av argumenter for hvorfor fotballen bør reguleres. Selv om jeg deler flere av deres synspunkter, er det imidlertid vanskelig å se at disse er særlig relevante for den aktuelle problemstillingen.