Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bedre miljø med biodrivstoff

Foreløpig er biodrivstoff det eneste alternativet som både gir store CO2-reduksjoner, og som kan tas i bruk i stort omfang. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan gi viktige bidrag, og vi har store ressurser vi kan bruke til å lage biodrivstoff.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DAG STÅR veitrafikken for 19 prosent av Norges årlige utslipp av klimagasser. Biodrivstoff kan erstatte bensin og diesel helt eller delvis. Bruken av dette drivstoffet kan bidra til at Norge klarer å oppfylle langsiktige mål om å redusere utslippene av klimagasser. Noen mener likevel det er for tidlig å satse på biodrivstoff fordi utslippene på kort sikt kan reduseres billigere i andre sektorer.Biodrivstoff er enkelt å produsere. Oljer fra planter og avfall kan bli til biodiesel, mens sukker og stivelse kan omgjøres til etanol. I framtida vil det komme syntetisk framstilt biodrivstoff, blant annet laget av tømmer. Biodrivstoff frigjør riktignok karbondioksid (CO2) ved forbrenning, men en tilsvarende mengde CO2 er allerede tatt opp fra atmosfæren gjennom tilveksten av det biologiske materialet som drivstoffet er produsert av. Bensin- og dieselmotorer kan bruke inntil fem prosent biodrivstoff. Mange bilprodusenter har imidlertid nye modeller som kan gå på inntil 100 prosent av dette drivstoffet. I Sverige brukes et drivstoff som inneholder 85 prosent etanol. Forskning i regi av EU-kommisjonen og Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at biodrivstoff kan utgjøre 20-25 prosent av alt drivstoff i Europa allerede i 2030.

EU-KOMMISJONEN SER på biodrivstoff som et viktig virkemiddel for å få redusert utslippene av klimagasser. De har mål om at det skal omsettes to energiprosent biodrivstoff i 2005, stigende til 5,75 prosent i 2010. Dette har medført at produksjonen i Europa nå industrialiseres. Bilindustrien følger opp fordi de ser at drivstoff kan brukes i tradisjonelle bensin- og dieselmotorer.Satsingen i EU gjør det også enklere for Norge å innføre dette drivstoffet, selv om Norge har vedtatt at EUs direktiv om biodrivstoff ikke er relevant i forhold til EØS-avtalen. Norge har store ressurser i skogbruk og landbruk som kan brukes til å lage biodrivstoff. Vi kan dermed fritt etablere en nasjonal politikk.SFT har foreslått at oljeselskapene i Norge pålegges å omsette to volumprosent biodrivstoff fra 2007, stigende til fire volumprosent i 2010. Samtidig foreslår vi at dette drivstoffet blir fritatt for avgifter. I Sverige er strategien at alle samfunnssektorer skal anvende fornybar energi i størst mulig grad. I vårt naboland føres det en svært aktiv politikk for å få innført biodrivstoff.

OMSETNINGSPÅBUD FOR biodrivstoff er et kraftig virkemiddel. Oljeselskapene mener det holder med avgiftsfritak. De sier at markedet da vil utvikles etter hvert som produksjonen øker. Det er likevel slik at det ble innført avgiftsfritak for biodiesel allerede i 1999. Dette har ikke vært nok for å få i gang salg og produksjon i større omfang. Avgiftsfritak medfører ingen forpliktelser om omsetning. Det betyr at salget kan falle bort hvis råoljeprisen blir lav. Det er problematisk i forhold til våre internasjonale klimaforpliktelser og gir usikre rammer for produsentene av biodrivstoff.Et påbud om omsetning vil skape behov i markedet som er store nok til at de tunge aktørene finner det attraktivt å starte produksjon. Det vil bidra til å forsterke den utviklingen som må til for at Norge skal realisere potensialet som ligger i dette drivstoffet. Noen hevder at det er bedre å anvende biomassen fra skog og landbruk til andre formål som kraft- og varmeproduksjon og vedfyring. Hovedargumentet er at vi kan oppnå større reduksjon av klimagassutslipp per energienhet enn ved anvendelse av biomasse til biodrivstoff. Det er viktig å være klar over at FNs klimapanel (IPCC) konkluderer med at de globale utslippene må reduseres med 50-80 prosent. Det norske lavutslippsutvalget har fått som mandat å finne ut hvordan dette kan oppnås i Norge innen 2050. Fordi utslippene av klimagasser i samferdselssektoren både er store og voksende, er det svært viktig å komme i gang med tiltak i denne sektoren. Ellers får vi store utfordringer seinere med å få til reduksjonen som Klimapanelet legger til grunn. Det er imidlertid slik at det er vanskeligere å finne fornybare energialternativer til transportsektoren enn til andre sektorer.

FORELØPIG ER biodrivstoff det eneste alternativet som både gir store CO2-reduksjoner, og som kan tas i bruk i stort omfang. I andre sektorer er det mulig å bruke fornybar energi som vindkraft og CO2-fri fossil energi. Det er uansett rom for å videreutvikle bruken av biomasse til transportsektoren uten at det begrenser bruken i andre sektorer. Dessuten vil CO2-fri energi i samferdselssektoren gjøre det lettere med strenge klimatiltak i andre sektorer. Det er riktig at analyser viser at andre klimatiltak er mer kostnadseffektive på kort sikt enn biodrivstoff. EUs kvotesystem gjør det mulig for oss å gjennomføre tiltak i andre land til lavere kostnader. Dagens vurdering av kostnadseffektivitet tar imidlertid ikke hensyn til at utslippene av klimagasser på lang sikt må betydelig lenger ned enn det nivået som er fastsatt i Kyotoprotokollen.På lengre sikt kan derfor anvendelse av biodrivstoff bli kostnadseffektivt. Biodrivstoff er allerede blant de mest kostnads- og styringseffektive tiltakene i samferdselssektoren. For å få ned utslippene fra biltrafikken, må vi i tillegg holde trafikkveksten i sjakk, satse på mer energieffektive kjøretøy og få til en bedre areal- og transportplanlegging.

NATURVERNORGANISASJONER er bekymret for at økt fokus på biomasse øker presset på regnskogene. Det er viktig å vurdere dette i forbindelse med satsing på biodrivstoff. På kort sikt er faren liten. Biodiesel produseres hovedsakelig i Europa, mens bioetanol produseres i Europa, USA og Brasil. I Brasil foregår produksjonen langt sør for regnskogen. Vi forventer at de norske oljeselskapene ivaretar hensyn til regnskogen ved oppfyllelse av et omsetningspåbud.Et høyere ambisjonsnivå kan gjøre det nødvendig å etablere en ordning for sertifisering av miljøegenskapene til biodrivstoff. I Norge har vi store biomasseressurser som kan utnyttes uten at det truer naturmangfoldet. Det er derfor riktig å satse på å utvikle teknologier og ta i bruk virkemidler som muliggjør norsk produksjon av biodrivstoff.Starter vi en mer offensiv innføring av biodrivstoff, kan kostnadene reduseres raskere fordi den industrielle læringsprosessen kommer i gang. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan gi viktige bidrag, og vi har store ressurser vi kan bruke til å lage biodrivstoff. Dersom Norge vil, kan biodrivstoff innføres raskt, og dermed bidra til at vi når våre mål om å redusere utslippene av klimagasser. Samtidig skapes nye muligheter innenfor skogbruk, landbruk og i næringslivet for øvrig.Kronikk i morgenØystein Nilsen: Tidsopplevelsen i det moderne.