HAR BLITT BEDRE: De siste ti åra har dataspill og annen underholdning blitt bedre og mer tilgjengelig i en rasende fart. Foto: NTB scanpix
HAR BLITT BEDRE: De siste ti åra har dataspill og annen underholdning blitt bedre og mer tilgjengelig i en rasende fart. Foto: NTB scanpixVis mer

Bedre og billigere dataspill holder unge menn utenfor arbeidslivet. Eller?

Ledighetslykke?

Kommentar

I ellevte etasje i Eilerts Sundts hus på Blindern sitter Steinar Holden, til daglig instituttleder ved Økonomisk Institutt på UiO, men også leder av regjeringens sysselsettingsutvalg.

Utvalget skal se på utviklingen i sysselsettingen og foreslå tiltak som kan bøte på den negative utviklingen vi har sett siden toppen i 2008. Et noe utradisjonelt innspill til arbeidet kan han få ved å ta turen på instituttets seminar med Princeton-professor Mark Aguiar i morgen.

Sammen med kollegene Mark Bils, Kerwin Kofi Charles og Erik Hurst har Aguiar sett på hvordan tek-revolusjonen og særlig tilgangen på spill har gjort fritid til et mer verdifullt gode, og dermed også bidratt til at unge menn uten høyere utdanning jobber mindre enn de gjorde før.

Studien sammenlikner periodene 2012–2015 og 2004–2007. Mellom periodene har den gjennomsnittlige lengden på arbeidsuka for en amerikansk mann i tjueåra uten høyere utdanning falt med 6,7 prosent, hvorav forfatterne tilegner et sted mellom 1,5 og tre prosentpoeng av nedgangen til Xbox Live, Netflix, Fortnite og FIFA 2019.

Resultatene gir grunn til kontrollspørsmål. For eksempel: Er det ikke først og fremst bra at folk tar ut mer fritid, om de ønsker det?

Jo, og derfor er det også nedslående at de største utslagene er at flere får veldig mye mer fritid på grunn av frivillig eller ufrivillig arbeidsledighet, ikke at arbeidstimene har sunket jevnt blant unge menn generelt.

Likevel, at unge bruker tiden sin på dataspill og annen underholdning når de ikke får tak i jobb er vel ikke noe rart? Det betyr jo ikke at man kan si noe om hvordan dataspillene påvirker arbeidsledigheten direkte?

Nei da, og forskerne setter heller ikke noe likhetstegn mellom økt spilletid og arbeidsfortrengende spilling. Istedenfor utnytter de hvordan svingninger i arbeidsmarkedet har variert mellom både sektorer og regioner til å finne økningen i fritid som kan forklares ved at unge menn verdsetter den høyere, og derfor også krever høyere lønn enn de ellers ville.

Det er likevel grunn til ikke å overdrive hva forskningen faktisk sier og ikke. Størsteparten av nedgangen i arbeidstid for menn siden toppen i 2000 er forklart av helt andre faktorer. Modellen forskerne bruker speiler heller ikke virkeligheten, men en forenklet utgave av den.

Og tallene forskerne baserer seg på viser også at den totale tiden som går med til fritid har falt, mens tiden til jobbsøking og studier har økt. Det gir grunn til å stille spørsmål ved om det er andre faktorer som faller utenfor analysen, men driver resultatene.

Men om dataspill driver unge menn ut av arbeid eller ikke, så har studien uansett én silver lining: Ledig eller ikke, unge menn er lykkeligere nå enn de var for ti år siden.

Det hjelper neppe Holden i hans arbeid. Men er kanskje det viktigste?