DEBATT

Bedre radiotilbud med DAB

Det er merverdien for lytterne i form av et bredt riksdekkende radiotilbud og støyfritt mottak som er det viktigste argumentet for å digitalisere.

INGEN VEI TILBAKE: Overgangen til DAB er omstridt, men i januar er det ingen vei tilbake. Lokalradioer utenfor de fire største byene vil bli tilbudt fem års konsesjonsforlengelse på FM. Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix
INGEN VEI TILBAKE: Overgangen til DAB er omstridt, men i januar er det ingen vei tilbake. Lokalradioer utenfor de fire største byene vil bli tilbudt fem års konsesjonsforlengelse på FM. Foto: Science Photo Library / NTB Scanpix


Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I januar 2017 starter Norge den historiske endringen fra analog FM-radio til heldigital radio. Nordland er først ut, og gjennom året vil fylke etter fylke gå over til digitalradio.

Når det sentrale østlandsområdet og Troms og Finnmark digitaliseres i desember 2017, vil Norge være det første landet i verden som har digitalisert riksradionettet. Dette gir enorme muligheter for lytterne til å oppleve god radio over hele landet. Vi går fra et FM-nett med fem riksdekkende kanaler til et DAB-nett med plass til opp mot 60 riksdekkende DAB-kanaler. Dette åpner for mer mangfoldig innhold og økt konkurranse om å lage best mulig radio. Radiomediet er i vekst og har svært gode lyttertall. Digitaliseringen gir også langt bedre beredskap og nye muligheter for innovasjon og utvikling.

Samtidig som teknologiskiftet nærmer seg, blir anklagene mot DAB-teknologien stadig skarpere. Det blir hevdet at DAB-dekningen er mye dårligere enn FM-dekningen, at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) er kritisk til slukkingen, at Norge blir stående uten et lokalradiotilbud og at Norge er alene om å satse på DAB. Vi opplevde det samme da Norge i 2008 gikk over fra analoge til digitale tv-signaler. Det manglet ikke på advarsler i forkant av slokkingen, men erfaringen viser at overgangen gikk svært smertefri, og at seerne i årene etter har opplevd et mangfold i tv-tilbudet som de ikke hadde tidligere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer