Bedre sanger enn aldri

Fikk du fyken fra «Idol?» Frykt ikke. Jeg hørte vokalist Gard Mortensen (30) i bandet Mohammed synge da han var 16 år.

NRK «LYDVERKET» har plassert tre av gutta fra Mohammed i en liten sofa på et bandbakrom i Trondheim for et intervju før de skal på scenen.

- Hvem er dere?

- Vi er Mohammed fra Horten, sier Gard Mortensen, og forteller at han er 27 år.

Det var løgn nummer en.

- Hvordan møttes dere?

- Vi har spilt i band sammen siden vi var ferdig med ungdomsskolen. Da spilte vi heavy metal, sier gitarist Tevje Eriksen.

Det var løgn nummer to.

DA GARD MORTENSEN var ferdig med ungdomsskolen befant han seg langt unna både Horten og heavy metal. Da gikk han på Voss Folkehøgskule. Fotballgutten Gard gikk på idrettslinja, hadde rosa joggebukse, sportssandaler, bleika hockeyhår, drakk te fra store kopper og var fri for tatoveringer.

Dette vet jeg. For jeg gikk på musikklinja på samme folkehøgskole.

Det var våren 1989. Seint på kvelden banka Gard på rommet mitt. Han lurte på om jeg kunne bli med bort i musikkrommet. Han ville synge, og spurte om jeg kunne spille piano til «Hey Jude» av Beatles.

Gard kom skeivt ut i første vers. Og så ble det bare verre. Men Gard sang og sang. Og da han var ferdig smilte han usikkert. Mest av alt var han letta.

- Jeg husker det var jævla vanskelig å spørre deg. Men jeg hadde så utrolig lyst å prøve. For meg var den kvelden et lite personlig gjennombrudd, sier Gard.

- Men det gikk ikke så veldig bra?

- Nei, nei.

- Er det stygt å si?

- Nei, nei.

NÅ HAR GARD tatoveringer på armer, albuer, skulder og rygg. Han er vokalist i Mohammed som spiller breibent tregrepsrock. Han har ikke drevet aktiv idrett siden han tøffa seg i brun Ørn-drakt på folkehøgskolen. Nå tøffer han seg med rød boapels i et band som slo gjennom med radioslageren «Evil dr. Fu Manchu» fra EP-en «Hyena». Bandet spiller landet rundt før plata kommer seinere i år. Aftenposten var først ute med femmeren for EP-en, og anmelderen omtalte Gard som en «bråsikker vokalist med autoritet og stemme». Det stoppa ikke der. «Hva er det som skiller disse fra mengden? Først og fremst vokalist Gard Mortensen».

- Det var utrolig tilfredsstillende. Bedre enn sex. Jeg vet at det er en manns mening og alt det der, men likevel. Det var stort for en gutt fra Horten.

ETTER DEN sånn passe vellykka sangdebuten på folkehøgskolen visste Gard at han måtte stå på scenen. Det visste ingen andre. Hvis han som tenåring hadde deltatt i et «Idol»-konsept, hadde han blitt knust av panelet. For ingenting tyda på at Gard hadde ei framtid på scenen - i hvert fall ikke bak en mikrofon.

- På Voss skjønte jeg at livet var mer enn fotball og hockeyhår. Jeg var mye sammen med folka på musikklinja som var flinke til å synge og spille. Jeg ble sugen på å lære. Jeg ville være med.

ETTER VOSS FOLKEHØGSKULE reiste Gard tilbake til Horten. Han ble med i teater og band. En rekke band. Alltid med tro på at det nå kom til å ta av. Først med bandet «Pigs in space». Men nei. Hver gang jeg prata med Gard på telefonen, var det et eller annet band på gang. Etter flere grønsjband, heiv han seg på irskebølgen og sang «Whisky In the Jar» med «Little Beggarmen». Bandet ble en suksess - i Horten.

Da irskebølgen stilna, ble han med i Pike som rakk å gi ut en CD som solgte 750 eksemplarer. Bandet ble oppløst og Gard gifta seg. Han fikk både barn og jobb som kulturkonsulent i Horten. Men han ville fortsatt ikke gå av scenen. Det var da han starta bandet Mohammed.

- Fy faen. Mohammed kommer til å bli bra, sa Gard da jeg traff ham på by:Larm i Kristiansand i fjor.

Nå gikk det i knallhard rock. Aldri hadde han den optimistiske strikkmotoren vært sterkere i trua.

- Rocken har alltid lagt i bunn av alt jeg har drevet med. Alle banda jeg har spilt i har vært influert av rock og punk, sa Gard, som da var utsendt kulturkonsulent. I bagen hadde han med seg 25 brente CDer som han delte ut - i tide og utide. Han var sikker på at Mohammed skulle være med på by:Larm i Trondheim året etter. Ja, ja. Hørt det før.

MARS I ÅR. Første band ut under årets by:Larm på konsertscenen Blæst var Mohammed. Fremst på scenen sto Gard i rød bukse, rød t-skjorte og rød boa. Langt unna joggebukse, «Hey Jude», sur vokal og folkehøgskolekos. Det kokte på scenen og i salen. Gard smilte ikke. Men bak den strenge rockemaska var det full jubel.

ETTER KONSERTEN I Trondheim rant svetten nedover Gards tatoveringer. Det vanket skryt fra både platefolk, en engelsk musikkjournalist og køen av nye fans.

Gard trakk seg litt unna, datt ned i en sofa, jekket en flaske og så på meg:

- Det er aldri for seint.

Bandet bidrar også på militærnekternes samlealbum som kommer i mai, sammen med bl.a. Big Bang og Jaga Jazzist.

STRATEGI: - Vi skal ikke slå gjennom i morgen. Vi skal spille så mange konsterter at folk bare må ha mer av oss. Det er vår leveregel, sier Gard.
DET BESTE: - Jeg bare elsker å stå på scenen. Jeg blir dårlig av ikke å spille, sier Gard. Han kan se streng ut der oppe på scenen, men han er veldig blid inni.
NÅ PÅ NRK: - Vi spiller piggtrådrock. Det er kjapt, tøft og ganske catchy til å være så tungt, sa Gard Mortensen til NRK Lydverket.
LITEN TATTIS: - Se på denne, da! sier Gard og peker på trommisens lille tatovering.