Bedre tolking?

NYLIG LANSERTE UDI, som er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor, Nasjonalt tolkeregister. Registeret er et landsdekkende register over praktiserende tolker, og skal stimulere tolker til å dokumentere og forbedre sine ferdigheter. Samtidig er registeret et virkemiddel for å bevisstgjøre fagpersoner som trenger tolk i arbeidet om sammenhengen mellom tolkingens kvalitet og rettssikkerheten.Målet og anbefalingen fra UDI er at de best kvalifiserte tolkene alltid blir brukt først. Det er også et mål at registeret skal kunne fungere som et insentiv for personer til å ta tolkeutdanning og føre til økt profesjonalisering av tolkefeltet.Under overskriften Nasjonalt tolkeregister i Dagbladet 10. oktober etterlyser Anne Birgitta Nilsen, som nylig disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Oslo, et utdanningstilbud for tolker. Hennes avhandling om språkbruk i retten tar for seg en sak fra 1999 der det ikke bare er tiltalte som ikke kan norsk. Heller ikke den som er satt til å tolke er særlig god i norsk. Man trenger ikke kunne veldig mye om tolking, for å forstå at resultatet ikke blir forsvarlig kommunikasjon.

Tolkens oppgave er ansvarsfull. Ikke bare er det individets grunnleggende rett til å bli hørt som avhenger av tolkingens kvalitet. Det gjør også fagpersonens mulighet til å utføre sitt arbeid. Men tolkens oppgave er krevende. I følge yrkesetikken skal tolken hele tiden gjengi det som kommer til uttrykk. At Norge trenger en permanent og funksjonell utdanning for tolker, kan vi enes om.Nilsen er kritisk til Nasjonalt tolkeregister. Dette virkemiddelet må sees i sammenheng med flere tiltak UDI har satt i verk for å høyne tolkingens kvalitet.De to siste årene har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) i samarbeid med UDI finansiert utdanningen av nær 500 tolker. Studiet er nettbasert og dekker 25 språk. Dette er over dobbelt så mange tolker som Norge utdannet i perioden 1985-2003. Tilbudet blir videreført i 2006.

Utbyggingen av et funksjonelt utdanningstilbud for tolker byr samtidig på mange strukturelle og organisatoriske utfordringer. Det gjør tiltak som Nasjonalt tolkeregister til et nødvendig virkemiddel. UDI arbeider i tillegg med å øke bevisstheten blant tolkebrukerne om sammenhengen mellom tolkingens kvalitet og rettssikkerheten. Det som er mest interessant ved Nilsens avhandling, er kanskje hvordan de ansvarlige i situasjonen ikke reagerer på at den som er satt til å tolke har åpenbare problemer med å mestre denne viktige oppgaven. Vi får ikke god tolking før fagpersonene tar inn over seg tolkeoppgavens viktighet og vanskelighetsgrad - og tilpasser sine egne arbeidsmetoder deretter.