MOTORVEI: Korslundtunnellen på E6 mellom Minnesund og Hamar. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
MOTORVEI: Korslundtunnellen på E6 mellom Minnesund og Hamar. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Veibygging:

Bedre veier gir klimagevinst

Min visjon er at veiene vi nå bygger, stort sett vil bli kjørt på av neste generasjons kjøretøy.

Meninger

I Norge snakker dessverre de aller fleste politikerne om nødvendigheten av å begrense trafikken for å oppnå klimagevinster. Min tilnærming er å sørge for en mer effektiv transport for samfunnet, og jeg mener vi trygt kan satse på å bygge mer vei, og slik sikre bedre trafikkflyt, økt trafikksikkerhet og lavere miljøutslipp på våre hovedveier. Det er dette som er noe av bakgrunnen for at vi i FrP er forkjempere for å bygge fire felt mellom de store byene i Norge.

Spaltist

Roy Steffensen

er stortingsrepresentant for Frp. Han er en av politikerne som er spaltist for Dagbladet i valgkampen.

Siste publiserte innlegg

Den største kostnaden med veitrafikk er ulykkene, sammen med kø og lokal luftforurensing. Er det så noen grep vi kan gjøre for å få redusert disse faktorene?

For å få lavere klimagassutslipp kan man bruke avgiftssystemet for å fornye bilparken, og få folk til å velge mer klimavennlig. Gjennomsnittsbilen i daglig trafikk på våre veier er kjøpt i 2006, og utslipp for nye biler den gang var 177g co2 per km.

Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) kan nå rapportere at utslipp for alle nye biler solgt i første halvår i år er 86g co2 per km. Det betyr at i 2025 vil gjennomsnittsbilen ha halverte utslipp i forhold til i dag, bare på grunn av den teknologiske utviklingen.

Utviklingen har vært og vil trolig være enorm, og med FrP i regjering det blitt utarbeidet en modell for bilavgifter som ytterligere vil stimulere folk til å velge miljøbevisst i årene som kommer. FrP ønsker ytterligere reduksjoner i avgiftene i årene som kommer, kombinert med økt vrakpant, og slik bidra til en nødvendig fornyelse av bilparken og at flere familier i etableringsfasen får råd til trygge biler.

Biltrafikken er best for miljøet, næringslivet og sjåføren når den glir jevnt. Vi kan diskutere biodrivstoff eller elbiler så mye vi vil, men uavhengig av hvilke energikilder man bruker for å bringe en bil framover, er det udiskutabelt at jevn fart er mer energivennlig og dermed mer miljøvennlig enn stadig brems og gass. Utslipp av miljø- og helseskadelige gasser følger samme mønster som drivstofforbruket, og i køkjøring hvor man bruker mye drivstoff per kilometer, vil utslippet av klimagasser være høyt.

Dette er blant annet godt dokumentert i SINTEF-rapporten «Miljømessige konsekvenser av bedre veier» fra 2007, og man har solid forskningsbasert belegg for at et moderne stamveinett vil gi færre ulykker, og videre at bedre veistandard er positivt for miljøet på grunn av reduserte utslipp av klimagasser og helseskadelige NOx-forbindelser.

Noe av det oppsiktsvekkende i SINTEF-rapporten er at de konkluderer med at på sterkt trafikkerte tofeltsveier må trafikken reduseres med 26 prosent for å oppnå samme miljøeffekt som å erstatte veien med en firefeltsvei. Dette gjelder faktisk selv om bedre veistandard ved å gå fra firefelt til firefelt bidrar til at trafikken øker. På en tofeltsvei hvor 10 000 biler passerer daglig, kan man altså oppnå samme miljøgevinst enten ved å fjerne 2600 biler, eller ved å lage en ny firefeltsvei.

I rapporten er konklusjonene klare på at det er betydelige miljøgevinster forbundet med bedre veier. Jeg har selv vært på kjøretur med lastebil, utstyrt med notatblokk og drivstoffmåler, og har sett hvordan kjøremønster og infrastruktur påvirker drivstofforbruk og utslipp. Utslipp av miljø- og helseskadelige gasser følger samme mønster som drivstofforbruket. Bruker du mye drivstoff per kilometer, vil utslippet være høyt.

Forbruket – og utslippene – er altså høyt ved lave hastigheter og såkalte «stop-and-go». Du står i kø, stopper og akselererer om hverandre, noe som er svært ugunstig for både drivstofforbruk og utslipp. Forbruket er aller lavest ved jevn hastighet på omtrent 60–80 km/t. Forbruket øker litt igjen ved høyere hastigheter, men vesentlig mindre enn ved lave hastigheter.

Å få bedre og mer effektiv trafikkflyt og mindre utslipp fra kjøretøyene vil hjelpe oss i å nå det overordnede målet om reduksjoner i de totale utslippene, og samtidig gjøre det lettere å nå nullvisjonen når det gjelder antall drepte i trafikken. Et godt fungerende og sikkert transportsystem uten køer og uten forsinkelser gir god trafikksikkerhet, god effektivitet, god samfunnsøkonomi, lavt energiforbruk og lave utslipp av forurensende avgasser og klimagasser, altså et samfunn som fungerer bedre.

Når vi i tillegg til det ovennevnte tar inn befolkningsvekst og et økende behov for transport som faktorer, kombinert med spredt bosetting hvor det finnes få alternativer til personbilen, blir det feil medisin å strupe personbiltrafikken når man kan oppnå miljøgevinst bare ved å utbedre veinettet og fornye bilparken.

Min visjon er at de veiene vi nå bygger vil stort sett bli kjørt på av neste generasjon kjøretøy, altså biler som har null eller svært lave lokale utslipp. Utslippene fra transportsektoren vil omtrent være eliminert med neste generasjons kjøretøy, og da har man manglende perspektiv når man ikke ønsker å bygge flere og bedre veier, og slik løse de langsiktige trafikkutfordringene for våre barn som skal bruke morgendagens miljøvennlige kjøretøy.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook