Bedre vilkår for ytringsfriheten

Svein Tuastad

har et innlegg i Dagbladet (22.7.), som kan skape inntrykk av at regjeringen i sin melding om ytringsfrihet legger opp til dårligere kår for denne bærebjelken i vårt demokrati. Han spør hvordan Venstre med sine solide liberale tradisjoner kan stille seg bak meldingen. Tuastads undring må skyldes at han overser de områdene hvor regjeringen klart styrker og utvider ytringsfriheten. De har andre åpenbart registrert. Justisministeren har gjennomgående fått positiv respons på meldingen. «Sosial-liberaleren Odd Einar Dørum på sitt beste», skrev eksempelvis Dagsavisen på lederplass.

Regjeringen går inn for at offentlighetsprinsippet grunnlovfestes. Den tar opp infrastrukturkrav, og utvider dermed fokus fra hva som skal være tillatt til også å omfatte forutsetningene for en åpen og opplyst samtale. Ansattes ytringsfrihet sikres. Politiske ytringer gis minst samme sterke vern som før. Regjeringen slutter seg til Ytringsfrihetskommisjonens begrunnelser for ytringsfriheten.;

Tuastad hevder at Ytringsfrihetskommisjonen i motsetning til regjeringen, vil ha «eit vilkårslaust vern av retten folk bør ha til å kommentere styringa av landet». Det blir unyansert. Kommisjonens forslag til grunnlovstekst kan gi et slikt inntrykk, men den forutsetter at man i tillegg leser premissene i innstillingen. Heller ikke kommisjonen mener at retten til å fremsette rasistiske utsagn og ærekrenkende ytringer er ubegrenset. Regjeringen mener at Grunnlovens ordlyd i større grad bør gi uttrykk for grunnlovsvernets rekkevidde, ikke forutsette for mange tolkninger og premisser.

Det er vanskelig å se hvordan en grunnlovsbestemmelse om ytringsfrihet som samlet klart fører til et styrket grunnlovsvern sammenlignet med dagens bestemmelse og praksis, skulle innebære noe brudd med den liberale konstitusjonalismen, slik Tuastad hevder. Det er ikke avgjørende at regjeringen ønsker en noe større adgang til å gripe inn mot rasistiske og hatefulle ytringer enn det som følger av dagens grunnlov. Det er tvert om i samsvar med John Stuart Mills syn på frihetens grense (ikke skade andres frihet), som Tuastad viser til.

Det er ikke riktig

at regjeringens tilråding bare verner trykksaker mot forhåndskontroll. En slik påstand overser at regjeringens tilråding til grunnlovstekst omfatter alle medier, at grunnlovsteksten har strenge vilkår for unntak, og at ytterligere begrensninger er presisert i premissene.

Regjeringen har lagt fram en offensiv melding som vil styrke ytringsfrihetens kår i Norge. Det er Venstre tilfreds med å ha medvirket til.