Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Kontanter:

Bedrifter slipper unna med lovbrudd

Folk kan, med loven i hånd, kreve å betale med kontanter. Men det kontantfrie samfunn lar seg ikke stoppe av den grunn.

Kort eller kontant: Det kontantfrie samfunn lar seg ikke stoppe, skriver spaltist Jon F. Olsen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Kort eller kontant: Det kontantfrie samfunn lar seg ikke stoppe, skriver spaltist Jon F. Olsen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Vi er utvilsomt på vei mot et kontantfritt samfunn. Men enkelte bedrifter tjuvstarter, og samfunnet er ikke tilstrekkelig forberedt.

Kontantfri betaling er en trend som sprer seg i alle former for handel. Bruken av kontanter i dagligvare faller kraftig. Går man ut for å betale med kontanter i Oslo i 2019 vil man ikke kunne handle på stadig flere barer og restauranter.

Praksisen med å nekte å ta imot kontanter er ulovlig, men håndheves ikke.

Lovverket er tydelig. Ifølge sentralbankloven er sedler og mynter et tvungent betalingsmiddel. Videre står det i Finansavtaleloven at en forbruker alltid har «rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.»

Likevel er dette noe bedriftene sparer penger på, og stadig flere velger derfor en slik modell som bryter lovverket, noe de også slipper unna med.

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet fortalte til ABC nyheter at selv om det å droppe kontanter utgjør et brudd på det juridiske regelverket, finnes det heller ikke noen sanksjonsmuligheter.

Per i dag er det ingen som håndhever lovverket, samtidig som de fleste forbrukere har tilgang til kortbetaling. Utviklingen går derfor stille men stødig mot et kontantfritt samfunn som ikke enda er vedtatt.

Sterke, blå krefter er også i sving. Høyre har som mål å gjøre Norge til et kontantfritt samfunn innen år 2030. Organisasjonen Finans Norge mener nordmenn kun bør betale med kort, og stadig flere bransjer velger stadig nye veier for å droppe fysiske penger fra deres forretningsmodeller.

I januar kunngjorde Elkjøp at 28 av deres butikker i Phonehouse-kjeden ikke lenger vil motta kontanter som betalingsmiddel. Kjeden sier i en pressemelding at de vil tilby assistanse til kunder som ikke har Vipps, og vedgår dermed at flere av deres kunder vil få et dårligere tilbud.

Ikke alle nordmenn har Vipps eller lignende tjenester, og man pleide ikke å trenge hjelp for å betale for seg med kontanter. Selv om nordmenn er svært ivrige kortbetalere, finnes det stadig nordmenn som ikke har betalingskort eller mobilbetaling.

Bruk av slike kort er utbredt, men ikke påbudt.

Kort er enkelt og går fort. Men det finnes også positive sider for forbrukere som benytter kontanter, som at betalingsformen gir en annen oversikt over midlene i en lommebok.

Kontanter kan overføres uten hjelpemidler, og sedler går ikke tomme for batteri. De trenger ikke internettdekning og kan ikke hackes eller stjeles med dataverktøy. Men tross visse fordeler, får kontanter et stadig mer belastet rykte.

På den sosiale arenaen gjennomgår kontanter som fenomen en pågående mistenkeliggjøring, og blir stadig oftere assosiert med lyssky aktiviteter.

Dette har også konsekvenser for lovlydige borgere. I 2013 betalte Jarl Syvertsen kontant med arvede penger da han handlet hvitevarer hos Expert. Dagen etter banket politiet på døren med en ransakelsesordre, med mistanke om at pengene stammet fra kriminell virksomhet.

Politiet beklaget senere hendelsen, men Jarle Kolstad ved Stovner politistasjon valgte likevel å fraråde kontantbetaling. «Ikke fordi du risikerer å få politiet på døren, men fordi det er tryggere å bruke kort.»

Men sikker betaling kan være så mangt. I Sverige har tidligere rikspolischef Björn Eriksson hevdet at utviklingen vil kunne lede samfunnet rett inn i et digitalt diktatur.

Her til lands har stortingsrepresentant Kårstein Eidem Løvaas (H) markert seg som kritiker av den pågående trenden. Løvaas sitter i næringskomiteen på Stortinget, og mener vi bør være bekymret for teknologi som stenger grupper i samfunnet ute. Løvass hevder rundt 400.000 nordmenn lever offline, altså uten slike digitale tilbud.

Det kontantfrie samfunn vil komme, men frem til fullgode alternativer for kontantfri betaling er etablert, bør lovverket håndheves.

Det bør ikke være opp til bedrifter om de ønsker å følge et lovverk som skal beskytte den mindre digitalt kyndige delen av befolkningen. Forbrukere bør ikke akseptere at bedrifter kutter sitt servicetilbud mot en gruppe betalere, selv om man ikke tilhører denne.

Kontanter handler også om beredskap. Norske banker har krav for å sikre at det er nok kontanter, dersom de elektroniske betalingsformene kollapser.

Sikkerhet står sentralt for utformingen av fremtidens betalingssystemer. De samme myndighetene som lovregulerer mengden kontanter i omløp står foreløpig som observatører på sidelinjen.

Det vekker ikke akkurat optimisme rundt fremtidens kontantfrie betalingssystemer når det er bransjene som får styre denne utviklingens gang.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media