Beethoven med langt tilløp

Leif Ove Andsnes (42) har drøyd lenge med å spille inn Beethoven, men nå er det første albumet her. Mesterpianisten forteller om veien fram til den kanskje største komponisten av dem alle.

REISEKLAR: Leif Ove Andsnes har skiftet plateselskap fra EMI til Sony, og i disse dager kommer den første av tre album der han spiller Beethovens klaverkonserter sammen med Mahler Chamber Orchestra. Tidligere i år spilte han og orkesteret under Festspillene i Bergen, noe de også kommer til å gjøre i 2013 og 2014, som en del av turnévirksomheten i «The Beethoven Journey». FOTO: JACQUES HVISTENDAHL/DAGBLADET
REISEKLAR: Leif Ove Andsnes har skiftet plateselskap fra EMI til Sony, og i disse dager kommer den første av tre album der han spiller Beethovens klaverkonserter sammen med Mahler Chamber Orchestra. Tidligere i år spilte han og orkesteret under Festspillene i Bergen, noe de også kommer til å gjøre i 2013 og 2014, som en del av turnévirksomheten i «The Beethoven Journey». FOTO: JACQUES HVISTENDAHL/DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

—JEG husker at jeg ville høre en LP med Mozarts 40. symfoni om og om igjen da jeg var to år, men jeg har ingen slike levende minner om når jeg hørte Beethovens musikk for første gang, begynner Leif Ove Andsnes.

Det er dagen før hans aller første Beethoven-album — klaverkonsertene 1 og 3 sammen med Mahler Chamber Orchestra — slippes her hjemme og ei uke før hans flerårige «Beethoven Journey» fortsetter med fire orkesterkonserter i New Yorks Lincoln Center sammen med byens berømte filharmonikere.

—Det første Beethoven-stykket jeg spilte var sikkert «Til Elise» eller begynnelsen på «Måneskinnssonaten» da jeg var seks-sju år, fortsetter han. —Men det jeg husker, er at jeg etter hvert forbandt dette lange navnet på notearket med et stort alvor, noe viktig. Og jeg husker veldig godt at jeg gikk på Haugesund bibliotek som 14-åring og lånte partiturnotene til alle Beethovens symfonier, for jeg skjønte at dette var kjernerepertoar, kanon. Så satt jeg der foran platespilleren og fulgte med i notene mens jeg hørte på symfoniene, en etter en. Etter hvert ble dette som en slags hellige stunder, en dannelsesreise.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer