Befriende anarkist

Tor Åge Bringsværd er den store fabulatoren i sin generasjon.

En av bokhøstens begivenheter er utgivelsen «SF», av Tor Åge Bringsværd: en tittel som verken betyr Sosialistisk Folkeparti (selv om den nesten kunne gjort det) eller science fiction (selv om den definitivt kunne gjort det), men derimot «Samlede fortellinger»: en gedigen romferje av en bok, bemannet med 48 fortellinger fra perioden 1967 til 1996 pluss diverse innlagte godbiter i forord, etterord og fotnoter, en Asbjørnsen og Moe for neste årtusen, det hele i et såkalt hendig lommeformat, et volum det burde være forbudt å ikke ha med seg til bruk når man måtte trenge det, når trikken eller bussen stanser, når toget går, når det er kø på Polet, når tivoliet er stengt, når sirkuset er over, i skog og park, i medgang og motgang, kort sagt: Denne boka skal du unne deg!

  • Tor Åge Bringsværd er den store fabulatoren i sin generasjon. Han har egentlig ingen forløpere og ingen disipler. Han har fortalt og fortalt, egne historier og andres, men alltid omformet til det bringsværdske univers. Denne mannen som stanakket nekter å skrive om sitt eget liv, eller om noe han har greie på fra før av. For Bringsværd er litteraturen en halsbrekkende safari inn i det ukjente. Man kan si mye om novellekunst. Bringsværd jobber definitivt ikke i den samme edle kammerspilltradisjonen som Kinck, Omre, Vesaas eller Askildsen. Snarere må man til amerikanske diktere som Kurt Vonnegut jr. eller Philip K. Dick for å søke noe som likner. I Bringsværds noveller forenes popkunst og paranoia, anarkisme og ablegøyer, religion og revolusjon, her møter du, for å sitere en omtale i Gateavisa av Bringsværds klassiske roman «Syvsoverskens dystre frokost», et rikt arsenal av «drømmevesener, hippier og anarkister».
  • På 1970-tallet framsto Bringsværd og Bjørneboe som de eneste uttalt anarkistiske, eller skal vi kalle det frihetlige, alternativer i norsk litteratur, omgitt av et massivt litteraturpoliti i form av ml-orienterte alvorsmenn. I dette feltet var Bringsværd vår mann. Mannen som nektet å holde begge føtter på jorda - i hvert fall på én gang. Når du har lest «SF», kommer du til å være glad for at du fortsatt har mye i vente: Langversjonen, i form av et dusin romaner, fra «Bazar» (1970) til «Gobi. Bagdad» (1997). Og deretter gudelærer, småbøker, essay, barnebøker, skuespill og rariteter så langt Odins ene øye rekker. Det er all grunn til å ønske forfatteren alt godt i forbindelse med 60-årsdagen. Og lykke til med de 60 neste.