BOK: Polakken Slawomir Mrozek er en av de få forfatterne som uanstrengt etablerer en skrudd og egenartet, men logisk sammensatt verden, først og fremst i de mange teaterstykkene han har skrevet, men også i dette utvalget av prosatekster og kortnoveller.

Morozek har blitt kategorisert som absurdist, i sporene av «Det absurde teater», et begrep Martin Esslin lanserte i 1962. Lik de fleste forfattere som plasseres i en kategori, har Mrozek sagt at han ikke føler seg hjemme i den. Det kan være noe i den avsvergelsen.

Lattervekkende

I «Livet for nybegynnere» er først og fremst den frigjørende og særegne logikken, ikke «det meningsløse i menneskets tilstand» som ligger i bånn. En bør heller knytte dem an til en folkelig østeuropeisk fortellertradisjon som produserer mening på mening i et språk hvor fellesnevneren er å snu på menneskelige relasjoner og sosiale mekanismer til de framstår som lattervekkende, groteske og allegoriske. En brannmann klatrer opp til en mann som vil hoppe i døden. I stigen begynner brannmannen å tenke på hvordan aksjonen skal gjennomføres, men blir til slutt så lei av de reaksjonene han forutser han vil få, at han som det første når han kommer opp ber selvmordskandidaten om å hoppe. Det gjør han. En mann skal opereres for blindtarmbetennelse, men blir kjønnsoperert. Etter at feiltakelsen blir oppdaget, opereres han på nytt og får denne gangen satt inn en ekstra nyre. Etter en tredje operasjon ender han opp som barn. Nytt forsøk. Sitat: «Jeg var ikke lenger noen ungjente da jeg fikk beskjed om at det var blitt ledig plass på sykehuset.» Etter neste operasjon våkner han opp som nyfødt, «ferdig oppdratt», til foreldrenes store glede.