Det er kanskje misvisende å omtale «Mordene i Pembrokeshire» som en krim. I hvert fall i tradisjonell forstand. Det betyr ikke at den ikke river seeren med seg og gjør det maktpåliggende å se hvordan det hele ender.

De tre episodene er basert på en sann historie om to gamle drapssaker i Pembrokeshire, Wales som blir gjenopptatt mange år seinere, og er en del av en større serie om oppsiktsvekkende, britiske drapssaker.

Med en hovedmistenkt staket ut fra første stund handler det her ikke så mye om hvem som har gjort dette, men om og hvordan man skal få vedkommende dømt.

I så måte har serien mye felles med danske «Etterforskningen», som handlet om politietterforskningen og rettsprosessen som fikk satt Peder Madsen bak lås og slå etter drapet på Kim Wall.

Værbitt

Året er 2006. På den værbitte atlanterhavskysten av Wales oppdager politietterforsker Steve Wilkins (Luke Evans) plutselig en sammenheng mellom en serie ran, to drapssaker og en overfallsvoldtekt som strekker seg nesten tjue år bakover i tid.

Mannen som ble pågrepet for ranene skal snart prøveløslates. Om han står bak drapene også vil en seriemorder med høy risiko for å drepe igjen, være på frifot. Wilkins får gjenåpnet saken og samler et etterforskningsteam som går bevismaterialet fra de gamle sakene nærmere etter i sømmene. Bokstavelig talt.