Befruktning, abort og mysterier

De mentale vekselvirkningene som driver mennesker til elskov og sex avføder et mikrobiologisk ekko.

VIDAR HALDORSEN forsøkte i Dagbladet i vår å rydde plass for det prinsipielle spørsmålet om når et foster skal tilkjennes rettsvern. At retten til abort nå kanskje flyttes til 16. uke har aktualisert problemet. Mange av oss konfronteres før eller siden personlig med abortspørsmålet, og en løpende samtale er påkrevd både av menneskelige, filosofiske, kulturelle og menneskerettslige grunner.Haldorsen etterlyser innspill fra filosofisk hold. Men kan hende er det også være verdt å se nærmere på hva som faktisk skjer biologisk ved livets begynnelse. De fleste forestiller seg vel at et egg er lite annet enn et fnugg av proteiner og et potent genom. Men i virkeligheten er både egg og befruktning en helt utrolig greie. Et samleie følger vanligvis av gjensidig tiltrekning, der en vev av mentale vekselvirkninger mellom partnerne spinner dem stadig tettere sammen. Å ha sex er både å forføre og bli forført, og det i en grad som blåser all rasjonell distanse av banen. Ingensteds er vel kropp og sjel tettere på hverandre enn i denne altoppslukende flommen av kjærlighet og begjær, dette besettende flettverket av inntrykk og uttrykk.

OG DET SOM skjer under akten virker videre i timene og dagene som kommer. Samleiet setter nærmest igang en liten symfoni av biokjemiske vekselvirkninger mellom kvinnens underliv og sædcellene. Den første halvtimen er sædcellene passive, men aktiviteten øker deretter raskt ettersom skjedeveggene begynner å skille ut stoffer som løser opp strukturer på sædcellenes overflate. Næring og hormoner fra skjede og livmor aktiviserer sædcellene ytterligere, leder dem gjennom kvinnens livmor og videre opp den av egglederne der det finnes et modent egg. Gjensidig tiltrekning og vekselvirkninger hele veien! Og er det ikke noe egg der oppe kan sex også i seg selv indusere eggløsningen - et faktum en god del mennesker har førstehånds kjennskap til. Etter hvert samles tusenvis av sædceller rundt eggcellen, og i timene som følger fester et større antall (et par hundre til opp mot tusen) seg til eggets overflate. Sædcellene begynner faktisk å skyve på egget, slik at dette kommer i langsom rotasjon, nærmest som en mikrokosmisk klode. Dreiningen avhenger av samarbeid og koordinasjon mellom sædcellene som deltar - i motsatt fall ville den selvfølgelig ikke vært mulig. Denne cellulære dansen kan pågå i 20-30 timer, før en av sædcellene trenger inn i egget. Skjønt «trenge»: Riktignok skiller sædcellen ut stoffer som løser opp eggcellens beskyttende overflate. Men umiddelbart før selve befruktningen strekker også egget fingerlignende tentakler frem mot sædcellen og trekker denne inn i seg.

DE MENTALE vekselvirkningene som driver mennesker til elskov og sex avføder altså et mikrobiologisk ekko. Ingenting tyder på at befruktning er en vilkårlig prosess, der den første og beste sædcellen, nærmest som en liten Bjørn Dæhlie, befrukter egget. Slike forestillinger reflekterer nok heller kjønnsrollene mange trives med: Mannen som pågående og selvhevdende, kvinnen som passiv og mottagende.Også blant virveldyr for øvrig er nok befruktningen mindre vilkårlig enn de fleste er klar over. Vi vet blant annet at hunnene hos en del arter lar seg befrukte av flere ulike hanner parallelt. I parringstiden bærer for eksempel enkelte fugler på sædceller fra flere ulike hanner. Det viser seg at slike hunner på en eller annen måte er i stand til å velge ut hvilken sædcelle hun vil gjøre bruk av overfor de ulike eggene. Kullet vil derfor ofte være en gjeng halvsøsken. Norske biologer har bl.a. gjort elegante forsøk med blåstrupe, og fastslått at denne parringsatferden optimerer avkommets overlevelse. Unger med ulike fedre viste klart bedre immunrespons enn de ville hatt med samme far. Hunnene er altså etter alt å dømme i stand til å vurdere kvaliteten på de ulike genetiske kombinasjonene før befruktningen, og velge ut den gunstigste. Det er ikke umulig at lignende forhold påvirker befruktningen også hos andre virveldyr, og for den saks skyld hos mennesker.

SLIKE FORHOLD kan kanskje kaste lys over et biologisk mysterium mange har klødd seg i hodet over: Ut fra fordelingen av kjønnskromosomer i sædcellene burde man forvente at fordelingen mellom gutter og jenter var 50:50 - det skulle altså være like stor sjanse for å få gutt som jente. Guttebarn er imidlertid svakt, men vedvarende, overrepresentert (52-54%). Ikke desto mindre er dette forbausende «gjennomtenkt», da dødeligheten hos menn også er noe større. I løpet av livet nærmer derfor kjønnsfordelingen seg gradvis 50:50, og i alderdommen går den i kvinners favør. Men dette er bare begynnelsen: Under og etter kriger er det en klar tendens til at andelen guttefødsler øker ytterligere. I Tyskland økte antallet guttefødsler signifikant fra 1914 til 1922, for så å falle tilbake til normale forhold de kommende 20 år. Gjennom 1940-årene kom det til en lignende økning. Fødselstall fra England og Frankrike for den samme perioden viste samme tendens. Omvendt er det også indikasjoner på at kvinneunderskudd fører til økt jentefødsler. Det kan faktisk tenkes at kvinneorganismen - som blåstrupene - er i stand til å påvirke hvilken sædcelle som blir den befruktende, for slik å optimere resultatet - for eksempel på bakgrunn av demografiske forhold.

NATURVITENSKAPELIGE fakta kan ikke gi oss svar på spørsmålet om når Homo sapiens skal tilkjennes et rettsvern. Men ydmykheten man kjenner stilt overfor prosesser som de her skisserte kan kanskje styrke alvoret og oppmerksomheten i forhold til de avgjørelser som skal tas. Og kan hende er abort en svært alvorlig ting. For allerede et befruktet egg er en unik frukt av et naturens spill som vi fortsatt strever med å forstå. Og man trenger slett ikke være medlem av noe kirkesamfunn for å betrakte livets begynnelse som noe bokstavelig talt verdiladet. Det man ofte forestiller seg som litt rusk fra en livmor er i virkeligheten en symfonisk prosess av organisk mening i dypeste forstand, med rikelig plass til både guder, sjel og skjebne.