Begeistring, ikke skremsler

Det er ikke vanskelig å administrere verdens rikeste land. Men politikk handler om å forandre kurs, sa tidligere Sp-leder Åslaug Haga i et intervju i Dagbladet før sommerferien. Hun minnet også om at man ikke vinner valget på skremsler om motstandere, men på egne visjoner, slik de rødgrønne gjorde i 2005. Ifølge Haga, som vet hva hun snakker om, er det SV og Sp som er mest utålmodige etter kursendring. Jens Stoltenberg vil helst styre skute rett fram.

I valgkampen for fire år siden overrasket de tre partilederne Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Haga stort ved å kjøpe ei tomt på Bygdøy utenfor Oslo til glede for allmennheten. I sannhet noe nytt. Her var fornyelse av både politikkens innhold og form. Da partilederne Stoltenberg, Halvorsen og Liv Signe Navarsete møttes et par kvartaler fra regjeringskontorene i forgårs, var det smått med visjoner. Kanskje var partilederne preget av regnværet i Oslo. Det var ikke mye å bli begeistret over. Bortsett fra da Kristin Halvorsen smilte bredt da en journalist spurte om en ren Ap-regjering ville bli en pådriver for god klimapolitikk.

Kristin Halvorsen er tent i år. For det er bære eller briste for SV som regjeringsparti. SV har for lengst tapt en liberal asyl- og flyktningpolitikk. Partiet har gitt opp skatteøkning i neste periode. Dersom de ikke i Soria Moria II får satt en stopper for oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen, har de lite i regjering å gjøre. Det rødgrønne prosjektet er avhengig av at SV og Sp lykkes. Derfor kan Halvorsen med frimodighet si at SV skal vinne Lofoten. Ap-landsmøtet var splittet i spørsmålet om oljevirksomhet i Nordland 6 og 7 slik Jens Stoltenberg omtaler områdene, derfor vil man ha mer kunnskap. Sp er ikke låst, men sier nei for neste periode. Derfor har SV rett i at den beste måten å hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen på, er å gjøre SV størst mulig. Og derfor er SV ved starten av valgkampen mer preget av kampvilje enn av regjeringsslitasje. Det kan redde de rødgrønne.

Høsten 2005 sto store deler av SVs stortingsgruppe på plenen utenfor Stortinget og demonstrerte mot egen regjering etter vedtaket om å sende F-16-fly til Afghanistan. Siden har SV lært seg å kompromisse og spise kameler, eventuelt med god olivenolje som stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen formulerte det forleden. Partiet har blitt flinkere til å markedsføre seire istedenfor å dyrke nederlag. Nå loser SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen landet gjennom finanskrisa på en måte som vekker oppmerksomhet i utlandet. Tidligere kunne politiske konkurrenter på oppløpssida før valget argumentere med at en stemme til SV er en bortkastet stemme. Partiet var aldri i nærheten av regjeringsmakt. Nå går partiet går til valg som styringsparti, et parti som garanterer stø kurs i økonomien mot borgerlig kaos og eksperimentering. Snakk om ekstrem forvandling.

Det handler om Kristin Halvorsens lederskap og et parti som framstår samlet. Som partileder er hun samlende og inkluderer så mange som mulig i beslutningsprosessene uten å miste handlekraft. SV ble latterliggjort da de trengte ei uke mer enn regjeringspartnerne på flykjøpsaken. Men å kjøpe amerikanske kampfly og ikke svenske var en kamel som nok SV’erne trengte ikke bare olivenolje, men også god tid, for å fordøye.

Det handler om finanskrisa som har gitt Ap og SV bekreftelse på at markedskreftene må styres. Når Norge får internasjonal anerkjennelse for håndteringen av finanskrisa, er det ikke lett for opposisjonspartiene å lage storm mot regjeringen. Slikt hjelper på selvtilliten. Som Kristin Halvorsen sier: Det der tullet om at vi ikke har greie på penger, trenger vi ikke bry oss noe mer om

Det handler om første og fremst om resultater. Da Kristin Halvorsen mandag dro i gang SVs valgkamp, pekte hun særlig på barnehageutbyggingen, SVs pådriverrolle i miljøpolitikken og fordelingspolitikken. Det er liten tvil om at SV har en stor del av æren for tilnærmet full barnehagedekning. At SV har vært pådriver i miljøpolitikken, har de også belegg for. Og etter milliardær Stein Erik Hagens sutring og skatteflukt til Sveits er det ingen som er i tvil om at de rikeste under en SV-finansminister har fått økt skatt.

Kristin Halvorsen satser på få med seg 10 prosent av velgerne i høst. Da må hun få alle SVs venner opp av sofaen. For fire år siden ville SV også gjøre miljø til hovedsak, men miljødebatten nådde ikke opp mot oppgjøret mellom Jens og Jensen og Høyres problemer etter daværende ordfører Per Ditlev-Simonsens skatteunndragelser. I år derimot kan SV treffe bølgen. Når Kristin Halvorsen lover å sikre likelønn i neste periode, vil hun begeistre store utdanningsgrupper i offentlig sektor. SV har lært seg å styre. Nå må SV begeistre og overbevise alle sine venner og sympatisører om at det umulige er mulig, og at en stemme til SV vil gjøre den store forskjellen.

Janne Haaland Matlary