DELE, IKKE STJELE: Løsningen er ikke å frata kunstnerorganisasjonene oppnevnelsesretten til utvalgene. Derimot kan de dele på denne retten, ved å la ett medlem i hvert utvalg bli oppnevnt utenfra. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
DELE, IKKE STJELE: Løsningen er ikke å frata kunstnerorganisasjonene oppnevnelsesretten til utvalgene. Derimot kan de dele på denne retten, ved å la ett medlem i hvert utvalg bli oppnevnt utenfra. Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

Statens kunstnerstipend:

Begge parter kan få sitt uten at kulturministeren behøver å vandalisere

Hvem skal utnevne sakkyndige til Statens kunstnerstipend? Kulturministeren eller kunstnerorganisasjonene? Begge!

Kommentar

Det er blitt en «gordisk knute» på tråden mellom kulturministeriet og kunstnernes organisasjoner i denne sterkt politiserte striden. Som kjent kan ikke gordiske knuter knyttes opp. De må hogges over med sverd, slik Aleksander den store gjorde i Gordion.

Så brutalt trenger ikke dette bli. Begge parter kan få sitt uten at Linda Hofstad Helleland behøver å vandalisere den nåværende modellen. Knuten som skal løses, gjelder de lukkede roms lumre klima, der kameraderi og ensretting sies å vokse fritt.

Særlig i to sektorer har det vært reist kritikk mot utvalgenes favorisering av visse kunstsyn: Hos billedkunstnerne og de skjønnlitterære forfatterne. Malere som maler bilder på gamlemåten, og forfattere som skriver tradisjonelt narrativt, har hevdet at de blir tilsidesatt. De har ikke fått særlig gehør før nå, når Høyre vil bruke dette som fane for kampen mot organisasjonene.

Det kan godt hende at det oppstår ukulturer i sakkyndigutvalg og at stipend blir gitt utøvere på feil, eller for tynt, grunnlag. Berømmelse, vennskap og trynefaktor kan forekomme. Det fortelles om en toneangivende professor som sørget for at en ung elsker fikk stipend, uten å røpe relasjonen overfor de andre i utvalget. Om elskeren uansett var god nok til stipend, fortelles ikke. Poenget var den lumre stemningen tildelingen skapte.

Løsningen er ikke å frata kunstnerorganisasjonene oppnevnelsesretten til utvalgene. Derimot kan de dele på denne retten, ved å la ett medlem i hvert utvalg bli oppnevnt utenfra. En som kommer fra en annen sektor og ser på søknader og utøvere med åpent blikk.

Ikke minst vil eksterne øyne og ører under diskusjonene i utvalget gjøre at alle skjerper seg og argumenterer godt for favoriseringer og tilsidesettelser. Slik kan det oppstå interessante debatter om kunstsyn og fagpolitikk, både internt og gjerne utad, til glede for offentligheten.

De eksterne kan være kulturbyråkrater eller kritikere, kunstnere fra helt andre felter eller representanter for mottakerne. I litteratursammenheng en bokhandler, forlagsredaktør, bibliotekar eller kulturjournalist. For musikerne en konsertarrangør, noteselger, platemogul eller fiolinmaker. Billedkunstnerne kan få en museumsbestyrer, gallerist eller utsmykningsansvarlig. Eller altså en oversetter eller danser.

Habilitetskriteriene for disse må naturligvis være like strenge som for de andre, og Linda Hofstad Helleland trenger bare gi dem én stemme for at balansen skal tippe. Det viktige er deres åpne øyne. Ser eller hører de noe som gnisser mot regler og intensjoner, kan de varsle. Og dermed kan vi få dynamikk og debatt med på kjøpet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook