Begjær og disiplin

Sonja Lee forelsket seg i kokekunsten og en fransk kokk. Hun fikk dem begge.

VI KVINNER ER KJENT for å dele livene våre inn i båser og siden sukke over at vi har for liten tid i hver bås. Sonja Lee gjorde noe annet. Hun puttet hele livet sitt inn i ett rom: kjøkkenet. Her har hun vennene sine. Her arbeider hun. Her sysler hun med hobbyen. Her er hun sammen med kjæresten. Da er det ikke så farlig om hun er mer eller mindre stasjonær tolv timer daglig. - Velger du å bli kokk, så velger du en livsstil. Det er vesentlig at du vet hva det er. Å lage mat er ikke bare et arbeid, det er en lidenskap. Etter hvert blir det en besettelse. Det er lunsjtid i nyåpnede restaurant Magma i Bygdøy allé i Oslo. Magma er 29 år gamle Sonjas nye hjertebarn. Her tilbringer hun dagene, fra tidlig morgen til sein kveld. - Jeg har en helt spesiell arbeidsfilosofi, sier Sonja. - I Norge verdsetter man det private, ferie og familie. Selv synes jeg arbeid er en meget, meget vesentlig del av livet. Det er viktig å utvikle seg i jobben og å bruke tid til å finne det man liker. Jeg synes det er helt feil å ta en jobb bare for å tjene penger. Jeg brukte lang tid på å finne ut at jeg skulle bli kokk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ER DU HØVDING på et kjøkken, gjelder det å finne en kjæreste som ikke har noe imot å slå leir borte ved komfyren. Det har Sonja klart. Kjæresten Laurent Surville er også kokk. En bedre kokk enn henne, påstår hun. - Han er helt ekstrem. Han tar seg av de flinkeste på kjøkkenet, lærer dem å justere smaken på sausene og stekeprosessen på en due. Jeg tar det grunnleggende, det som går på reinhold, rydding og skjæring av grønnsaker. - Hvordan klarer dere å jobbe så tett sammen? - Vi er to ulike mennesker med klin like lidenskaper og interesser. Jeg tar aldri en beslutning uten at Laurent er informert. Vi har en knallkommunikasjon. Vi tenker likt, reagerer samtidig. Og det er alltid den samme reaksjonen. «Lidenskap». Ordet surrer liksom oppunder viftene sammen med osen fra stekepannene. Men det som slår en i Sonjas kjøkken, er ikke all pasjonen som flyter rundt her. Snarere er det konsentrasjonen, ordknappheten, presisjonen. I tillegg er det umulig å gjette hvem Laurent er, blant alle de hvitkledde. Kokkeparet står ikke akkurat og kysser hverandre over grytene. Ikke så mye som et blikk avslører dem. - Dere traff hverandre på jobb i Frankrike? - Nei, svarer Sonja. - Vi traff hverandre på en strand i Monaco. Helt tilfeldig. Ingen av oss visste at den andre var kokk. Så viste det seg at Laurent hadde akkurat den jobben jeg higet etter, i en trestjernesrestaurant på Hotel du Paris.

SNART ARBEIDET SONJA og Laurent under samme tak. De bestemte seg for aldri å ta en jobb hvis ikke den andre kunne følge med. Etter Monaco dro de til Provence for å starte restaurant sammen. Siden styrte de kjøkkenet på instedet Pharmacy, hvor det ble laget mat til blant annet Jack Nicholson og Elton John. Til slutt ble det endelig Norge. Sonja ville hjem, etter sju år i utlandet. - Når man er ute og reiser, setter man mer pris på de tingene Norge har. Blant annet at du har et system rundt deg som tar vare på deg, sier hun. - Tror du folk har ekstra store forventninger til deg, etter suksessen med Pharmacy? - Det er klart folk trekker paralleller. Og jeg har den filosofien at det du gjør, får du igjen. Gjør du det bra, kommer det deg til gode.

EN STUND SEINERE, mens vi står sammen med Laurent borte ved grillen, får vi vite at han har nøyaktig samme filosofi som sin kjæreste. Alt du gjør i livet, får du igjen, sier han. Og på spørsmål om hva han synes om å starte restaurant i Norge, svarer han: - Jeg er veldig internasjonal og Norge er et hyggelig sted. Det viktigste er at jeg liker jobben min. Den er en lidenskap, jeg gjør det ikke for pengene. Kokkene på Magma er fra den samme staben som jobber for Sonja og Laurent på Pharmacy i London. De kaller seg «livsstilskokker». De jobber gjerne når de skulle hatt pause, og ser bare på klokka dersom tida løper fra dem. I Sonjas kjøkken skal det gå fort, fort, fort. - Jeg liker pressede situasjoner hvor jeg må prestere hele tida, sier Sonja. - Hva om det går dårlig, da? - Da tar jeg det veldig personlig. Jeg blir helt knust. Det er jævlig. Men dagen etter er jeg klar til kamp igjen, med positiv innstilling. Man blir tøff av å ha læretida si på et fransk kjøkken. Sonja Lee innrømmer at det har vært stunder hvor hun har grått og sagt at hun skulle slutte. Men så har hun begynt på nytt igjen. - Disiplinen er det største kultursjokket, sier hun. - Du har ikke den hyggelige, sosiale stemningen på kjøkkenet som du har i Norge. Man får seg noen på trynet, men samtidig lærer man å takle situasjoner. Jeg forsov meg et par ganger og ble satt til å skrubbe ned hele kjøkkenet. Da lærte jeg å ikke forsove meg mer.

SONJA LEE ER datter av Mr. Lee, kjent for alle som har kjøpt en pakke nudler i en dagligvarebutikk. Dette med mat ligger visst i genene. - Jeg verdsetter familien min over alt på jord, sier Sonja. - Pappa har vært masse i restauranten. Han sier ikke så mye, men han trenger ikke gjøre det heller. Bare vi barna har det bra, så har han det bra. - Hva med deg? Tenker du på å stifte familie selv? - Hver gang Laurent og jeg gjør noe, setter vi oss et mål. Men når vi kommer dit, så forskyver alt seg, og vi får nye mål. En gang må det bli et mål å stifte familie. Men foreløpig har ikke det vært prioritert. Det kommer vel. Når jeg får den krampa, så tar nok den meg også.

SUPERSTJERNE? - Kokkeyrket er altfor hypet opp, sier Sonja idet hun legger siste hånd på tallerknene.
LIVSSTIL: - Å lage mat er ikke bare et arbeid, det er en lidenskap. Etter hvert blir det en besettelse, mener Sonja Lee.