Begjæret lar seg ikke belære

En stilistisk gjennomført bok om lyst og kjedsomhet, som likevel mangler retning.

For en tid siden kom det ut en fagbok om den moderne kjedsomheten. Anne Oterholms nye roman kan leses som et velegnet litterært illustrasjonsmateriale til noen av hovedpoengene i denne boka.

Ved en anledning hevder hovedpersonen, den snart 30-årige bibliotekaren Tyra, at hun «overdriver handlingslammelsen» for å ha noe å beskjeftige tankene sine med. Dette utsagnet likner en kommentar til fortellerholdningen i verket. Typisk er også følgende replikk, som faller under et opphold på et sommersted etter at Tyra og hennes nieses mann har erklært at de vil ta seg en joggetur:

«...Og etterpå skal vi bare sitte oppe utover hele natta og ikke gjøre noe som helst. Det er det som er den egentlige meningen når man er her. Bortsett fra at vi skal bade først. Dere må ikke bli så lenge at vi ikke rekker å bade eller at dere blir så slitne at dere ikke orker.»

Ingen sex?

Ved handlingens start stunder sommerferien til for Tyra. Mot normalt har hun besluttet seg for å holde seg til teltene i Oslo denne sommeren. Planen er ikke å foreta seg noe som helst. Dette inkluderer også sexlivet. Den aleneboende Tyra har hatt et forhold til en rekke menn, men nå har hun besluttet seg for å ta en sexpause.

Som lesere får vi hurtig en mistanke om at denne pausen blir mer kortvarig enn planlagt. Ikke så å forstå at Tyras ord ikke står til troende, men hvis ikke handlingen skal gå helt i stå, må det jo skje noe.

Og dessuten lar begjæret seg som kjent ikke belære - i hvert fall ikke når man er 29 og har et så tilsynelatende avslappet forhold til sex som Tyra har.

Mangler retning

Hovedtyngden av «Tilfeldigvis begjær» består av en rekke temmelig intetsigende dialoger mellom Tyra, hennes venninne Silje og kusinen Lise, samt diverse menn som Tyra snubler over på den etterstrebede kyskhets smale sti. Pluss hennes refleksjoner over liv og lyst, barn og parforhold, forelskelse og troskap. Tyra ser stort på det, men mangler en retning i livet. Jobben som bibliotekar har hun ikke noe forhold til, og de tilfeldige kjærlighetsforholdene kan være givende nok, men ikke tilstrekkelige til å lege hennes kjedsomhet.

Under det nevnte sommeropphold fortettes denne kjedsomheten. Det likner en orgie i tiltaksløshet (om man kan uttrykke seg slik). Men her begynner da også begjæret å gå sine egne veier, og dermed oppstår den smule spenning romanen har å by på.

Gjennomført

På ett vis er dette en særdeles vellykket tekst, gjennomført med en imponerende stilistisk konsekvens. Skrivemåten passer som hånd i hanske til temaet. For leselystens del er det imidlertid ikke uproblematisk at kjedsommeligheten dikterer skriften på en så raffinert måte. På den annen side er det vel meningen.

I så fall har forfatteren lykkes til fulle. Romanen framstår som et langt gjesp, og man sitter igjen med en uimotståelig lyst til å gi Tyra og de andre personene et solid tupp i ræva. Så virkelighetsnære virker de i all sin blodløse oppdiktethet.