Begravelse uten lik

Robert Duvall briljerer i rollen som einstøingen Felix Bush i «Get Low».

FILM: Det er trolig mer vanlig å bli levende begravd enn å avholde sin egen begravelse i levende live. Når noen gjør det siste, blir det gjerne en historie som lever videre i generasjoner etter at vedkommende endelig er død. «Get Low» er basert på den sanne historien om enstøingen Felix «Bush» Breazeale fra Tennessee, som i 1938 samlet rundt ti tusen «sørgende» i begravelsen sin fordi han ønsket å høre hva presten ville si. Det vil si, de sørgende kom trolig fordi Breazeale loddet ut eiendommen sin.  

Den godeste Breazeale ville nok like at det blir laget film om ham drøye sytti år seinere, men det spørs om han hadde kjent seg igjen i motivene han blir tillagt. I «Get Low» bærer Felix Bush (Robert Duvall) på en tung hemmelighet og bestemmer han seg for å arrangere et gravøl der bygdas innbyggere kan fortelle hva de synes om ham. Det vil bli mange skrøner, siden Felix har bodd alene i ei skogshytte i førti år og ryktene har fått yngle fritt.  

Bill Murray
«Get Low» er Robert Duvalls film. I motsetning til «The Apostle», veteranens viktigste soloprosjekt, har han denne gangen verken manus eller regi, men filmen hviler hovedsakelig på hans skuldre. Duvall (f. 1931) har spilt i godt over hundre filmer, men som regel i viktige biroller. I «Get Low» stortrives han som langhåret, selvberget eremitt som spiser kanin, hogger ved og skyter mot uvedkommende. Han har også spart opp en del penger som han gir til begravelsesagenten Frank Quinn (Bill Murray) for å arrangere gravølet. Felix inspiserer utvalget av kister og sier han kan snekre en selv.  

Eremittens sosiale antenner er rustne, for å si det mildt og forholdet som utvikler seg mellom Felix, Quinn og hans assistent (Lucas Black) er en fornøyelse å observere. Frank Quinn er naturlig nok ganske Bill Murray-aktig, hvilket provoserer fram spørsmålet: Hadde de Bill Murray-typer på 30-tallet?  

Skuespillerfilm
«About time for me to get low,» sier Felix, på tide å få orden i sysakene før han vandrer heden. Filmen bygger seg opp mot et klimaks, der hemmeligheter skal avsløres og alle skal skjønne hvorfor Felix har isolert seg i skogen i førti år. Jeg ødelegger lite av filmopplevelsen ved å avsløre at slutten er litt skuffende, for dette er en film som holdes oppe av garvede skuespillere, inkludert en nydelig, nedtonet Sissy Spacek som Felix? gamle flamme.