Begrenset biofrihet

THORVALD SIRNES

har en replikk i Dagbladet 20. april med tittelen «Den nye biofriheten». Han peker på mulige fremtidige teknikker og manipulering av kjønnsceller. Han forventer et fremtidig press retning av slike teknikker. Jeg er overrasket over at replikken knyttes til mitt innlegg (1. april) siden jeg ikke støtter en generell frihet, men tvert imot legger vekt på at det skal være begrensninger på hva befruktede egg kan brukes til.

Det virker som om Sirnes er engstelig for at en tilstand der «foreldra si styring av ungen sin genetikk og medisinen si medverkning gjennom å frista med moglighetar...» Jeg kjenner ingen som argumenterer for at vi bør få et samfunn der dette er tillatt. I mitt innlegg la jeg vekt på at det må settes en sperre for utglidninger og misbruk.

Svært mange gode ordninger kan misbrukes. I verste fall kan faren for misbruk medføre at visse gode ordninger ikke kan gjennomføres. Forutsetning for bruk av gode ordninger er at det er mulig å definere forskjellen på adekvat bruk og på misbruk og at det er mulig å håndheve denne forskjellen. Som jeg pekte på i mitt innlegg, er ikke det spesielt vanskelig i dette tilfellet. Faren for misbruk er ikke noe godt argument for å avstå fra å gi hjelp i forbindelse med særlig alvorlige sykdommer. Svært mange gode ordninger måtte avskaffes hvis man legger ensidig vekt på faren for misbruk.

EN LOV ER BARE

en god lov hvis den er god i møte med enkelttilfeller. Det er gjennom enkelttilfeller at virkeligheten trer frem, og det er virkeligheten vi må forholde oss til.

I Mehmet-saken er det tilstrekkelig med blod fra navlestrengen til en bror eller søster. Det er derfor feilaktig når det bli påstått at en bror eller søster eventuelt må gjennomgå en benmargoperasjon.