UTLENDINGER?: - Norsk musikkbransje har gått glipp av mye internasjonal kompetanse, mener Waterfall Musics Kai Robøle. Foto: Åsgeir Valldal / Dagbladet
UTLENDINGER?: - Norsk musikkbransje har gått glipp av mye internasjonal kompetanse, mener Waterfall Musics Kai Robøle. Foto: Åsgeir Valldal / DagbladetVis mer

- Begrenset hvor «norske» A-ha er

Norske musikere følger A-has fotspor med stor suksess i utlandet, og lite penger tilbake til hjemlandet.

(Dagbladet) At comeback-aktuelle A-ha er ikoniske skikkelser i den norske pophistorien, kan ingen ta fra dem - men at de er en norsk musikkeksport bestrides.

Morten Harket vokste opp i Asker, mens Paul Waaktaar-Savoy og Magne Furuholmen er fra Manglerud i Oslo. Men sett fra musikkbransjen, hvor norske er de egentlig?

- I et eksportperspektiv er det vel begrenset hvor «norske» A-ha er eller var, svarer Kai Robøle, forlegger i Waterfall Music.

Robøle har, med base i Norge, løftet fram norske låtskrivere som Ida Maria og Ina Wroldsen ut over landegrensene. Han forteller at da A-ha genererte de store pengene, med deres tre første album, hadde de både forlag, plateselskap og management i utlandet. 

- Så vidt jeg vet hadde de også sitt eget selskap utenfor Norge, og da kom det ikke mye penger hjem.

Signerte i London Tidlig på åttitallet så A-ha seg nødt til å reise utenlands for å oppfylle drømmene om internasjonal suksess. Den norske musikkbransjen var ikke erfaren nok til å huse guttenes ambisjoner, så de signerte heller platekontrakter i London, og ble medlemmer av den britiske Tono-organisasjonen PRS, framfor den norske.

- De har vært drevet fra utlandet siden. Det ville ha betydd mye for norske musikere om de hadde flagget hjem, først og fremst som en symbolgjerning, forteller Willy Martinsen fra Tono.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Martinsen mener at den norske musikkbransjen må vise at den kan ta vare på norske artister for å unngå talentflukt. Flere nordmenn med internasjonal suksess overlater styringen til utenlandske hender - også den nye generasjonen.

- Det samme gjelder langt på vei en artist som Kygo, som har internasjonale musikkadvokater som setter opp lisensavtaler og kontrakter med utenlandske selskaper, legger Robøle til.

Tap av erfaring
Han mener også at inntektene ikke er det eneste norsk musikkbransje har gått glipp av.

- At talentene sendes ut av landet uten at det beholdes rettigheter på norske hender som kan skape inntekter og dermed eksport er én ting, men vel så viktig er kompetansen. At norske aktører ikke har fått være med på A-ha og andre norske suksessers reise gjør at bransjen vår har gått glipp av mye internasjonal kompetanse.

Marte Thorsby, direktør i IFPI, en interesseorganisasjon for internasjonal platebransje, mener at det norske synthpop-bandet fortjener mer skryt enn de får her.

- A-ha har gjort enormt for norsk musikkbransje ved å være forbilder og vise at det er mulig å være norsk og bli en del av den internasjonale musikkindustrien. Hele den norske musikkindustrien ønsker å utvikle artister som gjør det stort ute. Da må vi tåle at deler av satsningen også skjer i et internasjonalt nettverk, mener hun.

Solidariske svensker
På den andre siden trenger vi ikke å se langt østover for å se eksempler av mer lokal lagånd.

- Svenskene har nok vært flinkere til å beholde rettigheter på svenske hender, samarbeidet med internasjonale aktører, og tatt kompetanse med tilbake. Det styrker sjansene for neste mann som vil prøve seg internasjonalt. Det har vært for lite internasjonal kompetanseheving av bransjen i Norge, sier Kai Robøle.

To tredjedeler av A-ha flyttet hjem til Norge tidlig på nittitallet, ifølge deres nåværende manager Harald Wiik. Selv om bandet har langvarige internasjonale avtaler basert i Los Angeles, London og Berling, forteller Wiik at A-ha også har bidratt i Norge.

- Musikere med så stor internasjonal suksess og omsetning som Morten Harket og Magne Furuholmen vil naturlig nok også genere et betydelig skatteproveny der de er bosatt. I dette tilfellet Norge.

Wiik legger til at A-ha har sysselsatt en rekke norske fotografer, teknikere og musikere.

- Og i 2010 delte A-ha ut 4 millioner kroner av egne midler til artistene Shining, Susanne Sundfør, Moddi og Casiokids for å støtte deres internasjonale arbeid i 2010, avslutter han.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram