FREDSPRIS: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ble så grepet av metoo-bevegelsen at hun nominerte den til Nobels fredspris. Men begrunnelsen tyder på at statsråden ikke forstår hva metoo handler om, skriver Dagbladet på lederplass.
FREDSPRIS: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ble så grepet av metoo-bevegelsen at hun nominerte den til Nobels fredspris. Men begrunnelsen tyder på at statsråden ikke forstår hva metoo handler om, skriver Dagbladet på lederplass.Vis mer

Nobelprisen til metoo

Begrunnelsen for nominasjonen bygger på en stor misforståelse

Dagbladet mener: Boko Harams bortføring av hundrevis av jenter hører ikke inn under hashtagg metoo.

Meninger

Opp gjennom åra har det vært en rekke tvilsomme tildelinger av Nobels fredspris, for ikke å snakke om mange ukritiske nominasjoner til det som har blitt kalt verdens gjeveste pris. Slik sett ville ikke metoo-bevegelsen vært av de verste kandidatene. Begrunnelsen til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) synes imidlertid å bygge på en stor misforståelse. Hauglie ble så grepet av vinterens sosiale revolusjon at hun like godt nominerte metoo til Nobels fredspris før jul, kommer det fram av et intervju i Dagsavisen.

Det viser seg at Hauglie har en overraskende ny definisjon av metoo-bevegelsen. Hun understreker at hun ikke er så opptatt av slik trakassering som foregår på julebord, men av hvordan voldtekt og overgrep mot kvinner blir brukt systematisk i kriger og konflikter. Hun trekker fram terrorgruppa Boko Harams bortføring og mishandling av flere hundre jenter som eksempel. Liknende målrettete overgrep mot grupper av kvinner skjer i Syria og Irak.

Det er ingen tvil om at seksuell vold mot kvinner som ledd i krigføring fortjener enda mer oppmerksomhet. Det er blant annet anerkjent i FNs resolusjon 1325 som tar for seg kvinner og barns sårbare roller i væpnete konflikter. Men slike brutale krigshandlinger har lite eller ingenting med fenomenet metoo å gjøre. Å blande krigsforbrytelser inn i metoo, bidrar til å bagatellisere trakasseringen kvinner har fortalt om det siste året. Satt opp mot krigens grusomheter, er det få overtramp i fredstid som kan måle seg.

Metoo har også handlet om grove overgrep, men først og fremst om en kultur uten sanksjoner mot trakassering, særlig av kvinner. Det har vært en frihetsbevegelse som har avdekket omfattende maktmisbruk og ulikestilling i politikken, i media, i kulturlivet, i hele samfunnet. Det har skjedd på ungdomsfester i Hauglies eget parti Høyre. Det er ingen grunn til å avfeie trakassering på julebord, fordi jenter i krig blir utsatt for langt verre maktovergrep.

Kritikken mot metoo-bevegelsen har blant annet handlet om at den blander stort og smått. Det er her noe av slaget står, ved definisjonen av hva som er for smått til å klage over og varsle om. Ved å trekke inn jentene som er bortført av Boko Haram inn i metoo-begrepet, forsvares de gamle definisjonene metoo utfordrer. En slik sammenlikning er det motsatte av hva metoo handler om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.