NEKTES JOBB: Norske psykologstudenter i Ungarn nektes jobb i Norge etter at en ordning som har fungert i 15 år er endret uten forvarsel. Historien blir bare verre og verre, mener artikkelforfatteren. Foto: Maria Skarpaas Andersen
NEKTES JOBB: Norske psykologstudenter i Ungarn nektes jobb i Norge etter at en ordning som har fungert i 15 år er endret uten forvarsel. Historien blir bare verre og verre, mener artikkelforfatteren. Foto: Maria Skarpaas AndersenVis mer

Debatt: Psykologutdanningen

Behandlingen av psykologistudentene i Ungarn blir bare verre og verre

De fire norske psykologutdanningene har forskjellig innhold.

Meninger

Enkelte historier blir bare verre jo mer man dukker ned i dem. Helsedirektoratets behandling av norsk ungdom som har studert psykologi i ved ELTE-universitetet i Ungarn er en sånn historie.

Det norske sammenlikningsgrunnlaget når helsepersonell utdannet i andre land skal vurderes er «den minst omfattende norske utdanningen på området», jfr. Helse- og omsorgsdepartementets instruks til Helsedirektoratet 30.08.2013 (ref 13/3655).

Lars Swanstrøm
Lars Swanstrøm Vis mer

Departementet skriver: «Skulle man legge et annet sammenlikningsgrunnlag til grunn, for eksempel det studietilbud som er mest omfattende eller som uteksaminerer flest helsepersonell, ville det innebære strengere krav til utenlandske utdanninger enn det vi stiller til våre egne utdanninger. Det vil ikke være i tråd med lovens intensjon og ordlyd.»

Det er fire norske universiteter som profesjonsutdanner psykologer. De ligger i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Så spørsmålet blir, hvilket av disse er det blitt sammenliknet med?

Svaret er, ingen av dem. Helse- og omsorgsdepartementets instruks følges ikke.

Helsedirektoratet har sammenliknet ELTE-psykologene med et dokument som heter «Nasjonal plan for psykologutdanningen». Planen skriver i sin innledning at det er «viktig å være klar over at den enkelte utdanningsinstitusjon [i Norge] har en lovfestet akademisk frihet som innebærer at det er et stort rom for å velge ulik faglig profil». Realiteten er at de fire norske psykologutdanningene har forskjellig innhold.

Nasjonal plan er ikke et uttrykk for innholdet i norsk psykologutdanning. For eksempel oppgir fagplanen til psykologutdanningen ved Norges arktiske universitet i Tromsø 40 studiepoeng i hovedfagsområdet klinisk psykologi, mindre enn universitetene selv vurderer at ELTE-kandidatene har. Nasjonal plan sier 90 studiepoeng. Eksemplene er mange.

Helsedirektetoratet har heller ikke gitt EØS-rettens begrep «vesentlig avvik» et rettslig innhold. I sine avslag roter de seg bort i lange utredninger som omhandler akademiske jevngodshetsvurderinger. Totalt irrelevant etter EØS-retten.

Heller ikke innholdet i den ungarske utdanningen er korrekt vurdert.

Tre enkle ting må være på plass når man sammenlikner noe med noe. Her er spørsmålene: Hva er innholdet i norsk utdanning? Hva er innholdet i ungarsk utdanning? Hvilken vurderingsnorm skal legges til grunn når man sammenlikner? Helsedirektoratet bommer grovt i alle tre ledd.

Jeg spør: Hva er hensikten?

Det er mer EØS-rettslig interessant å få en vurdering av om Ungarn-utdanningen i det hele tatt har «vesentlige avvik» fra norsk psykologutdanning. I så fall kan Norge pålegge en lisensperiode, nettopp slik ungarnpsykologene ønsker. Jeg skal ikke ta stilling til om det foreligger vesentlige avvik i utdanning eller ikke. Årsaken er at ungarnpsykologene, så vidt meg bekjent, selv ønsker en prøveperiode med lisens i Norge. De ønsker å ta ansvar.

Helsemyndighetene har spurt norske universiteter om hjelp for å «kvalifisere» ungarskutdannede psykologer. De foreslår tilleggsutdanning på 2,5 år mot at de selv får høyere rammebevillinger. Og dette rådet synes Helsedirektoratet å svelge ukritisk, se under «nyheter» på www.helsedir.no 8. desember i år.

Norske universiteter har ansvar for sine egne psykologutdanninger. Men å vurdere andre utdanninger opp mot sin egen, det ser det ikke ut som de evner. Jeg håper det er evnen som skorter, ikke viljen.

Helseministeren bør tenke på hvem han ønsker å gi en julegave i år. Uansett hva han gjør, gjør han det for noen. Han kan gi julegaven til norske erstatningsrettsadvokater, eller til flott norsk ungdom som har brukt år av sine liv for en drøm om å få lov å bidra til et bedre psykisk helsevern i Norge.

Valget er ditt, Bent Høie.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.