Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Dagbladet mener:

Behold kjønnspoengene

Så klart føles det urettferdig for enkeltstudenter. Men det er bra for samfunnet.

VURDERES FJERNET: Et nytt utvalg anbefaler å fjerne kjønnspoengene i opptak til høyere utdanning. Kjønnspoengene bør beholdes, men evalueres jevnlig, skriver Dagbladet. Foto: Shutterstock/Scanpix.
VURDERES FJERNET: Et nytt utvalg anbefaler å fjerne kjønnspoengene i opptak til høyere utdanning. Kjønnspoengene bør beholdes, men evalueres jevnlig, skriver Dagbladet. Foto: Shutterstock/Scanpix. Vis mer
Meninger

Kjønnspoeng i opptaket til høyere utdanning må bort. Dette er konklusjonen til universitets- og høyskoleutvalget, som denne uken leverte sin utredning til statsråd Henrik Asheim (H). Utvalget mener at et system som automatisk og matematisk gir det ene kjønnet fordeler i en opptaksprosess, er diskriminerende mot det kjønnet som ikke blir foretrukket og i strid med EUs likestillingsdirektiv. Utvalget mener at den skjeve kjønnsbalansen på enkelte studieretninger heller bør motvirkes med tiltak i grunnskolen, som skal gjøre at gutter og jenter i større grad blir likt rustet når de skal søke seg videre i utdanningssystemet.

Men dette er et syn som i for liten grad tar hensyn til konsekvensene av at det er en overvekt av menn eller kvinner i bestemte yrker. I dag er det mulig for gutter å få kjønnspoeng når de søker seg til sykepleie, barnevern og psykolog, mens jenter kan få tilsvarende drahjelp hvis de vil inn på teknologiske fag. Dette er fordi det er uheldig for hele samfunnet dersom disse yrkesgruppene blir for dominert av det ene kjønnet.

Det er bra at menn har anledning til å møte mannlige behandlere når de har problemer, og det er viktig at kvinner, med sine spesifikke erfaringer, få påvirke de teknologiske verktøyene og hjelpemidlene som i stadig større grad preger hverdagen. Kjønnspoengene er der ikke så mye for studentenes skyld, som for medlemmene av det norske samfunnet som arbeidet deres får konsekvenser for.

Kvotering og kjønnspoeng er ikke uproblematisk som hjelpemiddel, og reglene som styrer hvem som skal få fordeler på grunn av kjønnet de tilhører, må kontinuerlig evalueres og oppdateres. For kvalifiserte søkere vil det naturligvis føles urettferdig å vite at sjansen til å komme inn på et studium er noe mindre fordi de tilfeldigvis tilhører et kjønn som er overrepresentert.

Det er derfor viktig at det fremdeles først og fremst er kompetanse som ligger til grunn for opptaket, og at kjønnspoengene først slår inn når skjevheten er betydelig. I det norske systemet har man som regel ansett at skjevheten først er et problem når kjønnsfordelingen er 80 prosent mot 20 prosent, den ene eller den andre veien. Det er ingen urimelig grense.

De som utdanner seg innen helsefag og teknologifag vil i stor grad prege livet til andre mennesker. Det er bra for oss alle at disse yrkesgruppene er sammensatt.