Behov for bragder

Ingress

Meninger

Statsminister Erna Solberg måtte til slutt gripe inn for å få på plass en asylavtale mellom regjeringspartiene og samarbeidspartnerne Venstre og KrF. Forhandlingene brøt sammen torsdag kveld etter nesten tre måneders tautrekking mellom Frp på den ene sida og sentrumspartiene på den andre. Asylpolitikken er det området hvor partene står lengst fra hverandre, og det har vært uttalt frustrasjon i Frp over det enkelte har oppfattet som forsøk på omkamp etter avtalen som ble inngått i Nydalen. Frp mener småpartiene er for kravstore.

Enigheten er en politisk bragd, skrøt både Venstre-leder Trine Skei Grande og justisminister Anders Anundsen (Frp). Det har de for så vidt rett i. Enighet mellom Venstre og Frp i asylpolitikken strider med alle politiske tyngdelover og skulle ikke være mulig. Resultatet er ikke like mye å skryte av for noen av partene. Etter tre måneder er ikke avtalen vesensforskjellig fra hva som ble skissert i Nydalen og dermed heller ikke en dramatisk endring fra de seinere års asyl- og innvandringspolitikk. Den er allerede så streng at det har ikke har vært stort rom for innstramninger uten å bryte med Norges internasjonale forpliktelser.

Frp har fått gjennomslag for noen kjepphester, blant annet en utvidelse av dagens lukkete mottak, raskere utsending av kriminelle asylsøkere og høyere inntektskrav når det gjelder familiegjenforening. Venstre og KrF har fått en viss oppmyking når det gjelder asylbarn. Flere av dagens lengeboende asylbarn skal få bli, men hensynet til barnets beste vil fortsatt ikke trumfe innvandringsregulerende hensyn, slik sentrumspartiene ønsket. I all hovedsak er resultatet en politikk Ap kan stille seg bak og som dermed har bred støtte i Stortinget uten sentrums hjelp.

Her ligger en kime til framtidige konflikter. Både Solberg og Siv Jensen understreket at det vil komme saker som ikke er omfattet av avtalen, og hvor regjeringen ikke nødvendigvis vil støtte seg på Venstre og KrF, selv om den plikter å konsultere dem først ifølge samarbeidsavtalen. Det kan hende det var derfor Erna Solberg nok en gang satt stille i båten og lot partnerne slåss ferdig, vel vitende om at det dukker opp flere skjær i sjøen. Hadde de ikke bestått denne første store testen etter regjeringsskiftet, hadde det sett mørkt ut. Men Siv Jensen har utålmodige partifeller som sjelden sitter stille. Når hun ikke målet om færre asylsøkere, kan det raskt bli behov for nye politiske bragder.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook