Det nye strålevernet må bygge på føre-var-prinsippet, skriver artikkelforfatterne. Foto: Anders Grønneberg
Det nye strålevernet må bygge på føre-var-prinsippet, skriver artikkelforfatterne. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Debatt: Strålevern

Behov for et nytt strålevern

Det nye strålevernet må sette helse- og miljørisiko foran korttenkte markedsbehov.

Meninger

Tilsvaret fra Statens strålevern på vår artikkel «Veksten i menneskeskapt stråling setter liv på spill» understreker behovet vi ser for et nytt strålevern: Det argumenteres med at strålebelastningen målt i Watt er sunket etter innføring av 4G, men nevnes ikke at 4G er langt mer biologisk aktivt.

Strålevernet blander kunnskap om helserisiko med risikovilje og tar utgangspunkt i beviskrav som utestenger føre-var-politikk. Se til medikamentbransjen: I pakningsvedleggene opplyses om mulige skadevirkninger og rapporterte effekter - ikke bare de sikkert påviste.

Det nye strålevernet må bygge på føre-var-prinsippet. Statens stråleverns beviskrav, som muliggjør avvisning av alarmerende forskning, er også næringspolitiske virkemidler. De tilhører risikoforskningen som mobiliseres til støtte for miljøskadelige teknologier og kjemikalier. Slike beviskrav er helse- og miljøpolitisk uakseptable, også i henhold til norsk lov og EU-lovgivning.

Dagens grenseverdier er foreldet, blant annet fordi de gir et tak for eksponering målt som tidsveid gjennomsnittlig effekttetthet. Det gir mening for mastmontører, men ellers ikke. Å måle på "gamlemåten" er som å måle gjennomsnittlig strømstyrke på et elektrisk gjerde: i gjennomsnitt er den som på et lommelyktbatteri. Pulser, polarisering og harmoniske overtoner er derimot viktige, men fanges ikke opp.

Det nye strålevernet må sette helse- og miljørisiko foran korttenkte markedsbehov. Skadepotensialet er svært stort. Større enn av dårligere dekning. Vi skal f. eks. ikke godta økningen i hjernesvulst fordi vi vil slippe ørepropper. Vi må heller finne andre teknologier og arbeidsformer som tåler kabling. Samfunnet tilpasser seg.

Det nye strålevernet må ha en offensiv helse- og miljøpolitisk kultur. I Kvik-saken (dødfødsler og misdannelser på barn), i Radarsaken, (kreft blant personale og på befolkning nær militære radaranlegg) og i Ulvøya-saken (høy eksponering av bolighus) sto Statens strålevern ved saksøktes side. Derfor har vi i Norge fått behov for et nytt strålevern.