UTVIDELSE AV FASTPRISPERIODEN: Retningen er riktig fordi den gir bedre forutsigbarhet i utgivelsene av norsk fag- og skjønnlitteratur. Hensynet til bredden i norsk litteratur og språk er prioritert foran ren markedstenkning. Forlengelse av fastprisperioden fra kulturminister Trine Skei Grande er positiv, skriver Dagbladet på lederplass. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
UTVIDELSE AV FASTPRISPERIODEN: Retningen er riktig fordi den gir bedre forutsigbarhet i utgivelsene av norsk fag- og skjønnlitteratur. Hensynet til bredden i norsk litteratur og språk er prioritert foran ren markedstenkning. Forlengelse av fastprisperioden fra kulturminister Trine Skei Grande er positiv, skriver Dagbladet på lederplass. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Behovet for norsk språk

Dagbladet mener: Det er positivt at kulturminister Trine Skei Grande vil forlenge og utvide avtalen om fastpris på bøker.

Meninger

Norsk språk likner en levende organisme. Slik må det være. Norsk er i stadig endring og utvikling, og tar hele tida opp i seg nye ord og begreper. Denne dynamikken viser at norsk er et fleksibelt redskap for alle typer kommunikasjon. Det berikes innenfra gjennom den nære kontakten mellom dialekter, bokmål og nynorsk, og er åpen for påvirkning fra de store og dominerende språkene. Et levende språk er grunnlaget for all kommunikasjon. Fra samtalen i hverdagen til den presisjon som kreves i mange fag og i forskning. I nyere tid har språket også en overordnet politisk funksjon: Det bidrar til å definere nasjonalstaten og sosiale fellesskap.

I dette perspektivet er den særnorske språkstriden i ferd med å bli et historisk sidespor. Presset fra engelsk er så massivt at alle gode krefter må gå sammen for å sikre at norsk holder posisjonen som det dominerende tale- og skriftspråket. Derfor er det positivt at kulturminister Trine Skei Grande vil forlenge og utvide avtalen om fastpris på bøker. Det ble annonsert på et møte med bokbransjen der også næringsminister Torbjørn Røe Isaken deltok. Det er ikke snakk om dramatiske endringer, men retningen er riktig fordi den gir bedre forutsigbarhet i utgivelsene av norsk fag- og skjønnlitteratur. Hensynet til bredden i norsk litteratur og språk er prioritert foran ren markedstenkning.

På andre områder er utfordringene betydelig større. Tall som er offentliggjort av Språkrådet viser at engelsk er i eksplosiv vekst som akademisk språk. Masteroppgaver skrevet på engelsk steg fra en andel på 9 prosent i 1986 til 43 prosent i 2018. Emner med all undervisning på engelsk økte fra 8,7 prosent i 2007 til 19.6 prosent i 2016. Noen av faktorene bak denne utviklingen er naturlige og nødvendige. Mye kunnskap er internasjonal og finnes bare på engelsk, og det er viktig å gjøre forskning bredt tilgjengelig. Samtidig er det også slik at 94 prosent av masterstudentene går ut i norsk arbeidsliv. Av de få som reiser ut, vender fire av fem tilbake til Norge. For de fleste akademikere blir altså bruken av norsk helt avgjørende når de skal ut i yrkeslivet.

Moderne språkteknologi er et annet område der norsk har problemer med å etablere seg. I den engelskspråklige del av verden sprer praterobotene seg med stor hastighet, men ingen av dem snakker eller forstår norsk. Også på dette området må myndighetene satse ressurser og forskning. Hvis ikke vil norsk som fullverdig bruksspråk gå inn i et sakte forfall.