HONGKONG: Demokratitilhengere demonstrerer mot at unge folkevalgte blir utestengt etter ordre fra Beijing. Foto: AP / NTB Scanpix
HONGKONG: Demokratitilhengere demonstrerer mot at unge folkevalgte blir utestengt etter ordre fra Beijing. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Kinas enhet

Beijing blander seg inn i valget i Hongkong

Hongkong skal velge nytt lederskap. Det ventes uro.

Kommentar

Det brygger opp til politisk uro i Hongkong de kommende uker og måneder. Overskrifter i lokalaviser taler sitt tydelige språk: «Vannkanonene til Hongkong-politiet blir neppe klare før mulig bråk under 20-årsjubileet for overtakelsen», advarer South China Morning Post.

«Statsminister Li (Keqiang) med offentlig fordømmelse av forestillinger om uavhengighet for Hongkong,» skriver samme avis om en annen, beslektet begivenhet.

Det kommende bråket er knyttet til Hongkongs status i forhold til Folkerepublikken Kina. To merkedatoer i Hongkongs historie er nært forestående. 26. mars skal byen velge ny leder. Og 1. juli skal den markere 20-årsjubileet for at britene overga kolonien Hongkong til Folkerepublikken Kina. Det er ikke utenkelig at det lokale politiet vil trenge vannkanoner til begge datoene.

I disse dager har Folkekongressen sine årlige møter i Beijing. Kongressen og dens rådgivende forsamling møtes 14 dager hver vår for å strø sand på beslutninger som Kommunistpartiet og ledelsen allerede har vedtatt. Fast rutine er at statsminister Li Keqiang holder sin arbeidstale der han redegjør for politikken og de økonomiske målene for inneværende år. For aller første gang i en slik tale tok Li opp spørsmålet om Hongkongs uavhengighet. Han kom med sterke advarsler om at alle bevegelser i denne retning vil «føre ingensteds hen». Ledelsen i Beijing fastholder prinsippet om «ett land, to systemer» uten at det blir «tøyd eller fordreiet», sa statsministeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det at problemstillingen overhodet blir berørt i den viktige talen tolkes som et sterkt signal om bekymring i Kinas ledelse. I løpet av de siste månedene har «ett Kina»-politikken vært i spill, fordi Donald Trump satte spørsmålstegn ved den da han mottok en telefon fra Taiwans leder Tsai Ing-wen. En av de aller viktigste kjerneverdiene i kinesisk politikk er landets enhet. Alle spørsmål om oppløsning, det vil si erklæringer eller ønsker om uavhengighet for Hongkong, Macau, Tibet, Xinjiang eller Taiwan, er tabu. Noe av det Beijing frykter mest er slike «fargerevolusjoner» som i sin tid førte til at Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Da Kina overtok Hongkong fra britene i 1997, var det avtalt at den tidligere kolonien skulle styres etter en egen minigrunnlov innenfor prinsippet «ett land, to systemer» fram til 2047. Hongkongborgerne skulle beholde sine borgerrettigheter, uavhengige domstoler og pressefrihet, mens Folkerepublikken skulle ha ansvaret for byens forsvar. I praksis oppfattes det som en form for selvstyre innenfor en større nasjonal ramme.

Men det murres blant den yngre garde i Hongkong om at Beijing-regimet tar seg til rette. Det har vært flere episoder der hongkongborgere er blitt arrestert i hemmelighet og bortført, for så å dukke opp i Folkerepublikkens varetekt. Det har rammet bokhandlere, og i seinere tid også finansfolk.

Samtidig har det vært strid om Beijings innflytelse over valgsystemet i Hongkong og hvem som skal ha anledning til å være representert i Legco, som er Hongkongs lovgivende forsamling. To av de 70 folkevalgte ble i fjor høst sparket ut av Legco, fordi de nølte med å erklære troskap til «Hongkong som en spesiell administrativ region i Kina». Flere av de nyvalgte hadde hatt tilknytning til den såkalte paraplyrevolusjonen i 2014, var erklærte demokratitilhengere og kritiske til Beijings innflytelse.

De lange og folksomme demonstrasjonene i 2014 handlet om reelt demokrati ved valget til ny ledelse i 2017. Haken ved det «frie valget» er at en Beijing-kontrollert nominasjonskomité må godkjenne hvilke kandidater som kan stille til valg. En valgkomité på 1200 – nokså Beijing-lojale – personer skal velge Hongkongs neste leder. Resultatet blir høyst sannsynlig at Hongkong etter 2017 skal styres av en Beijing-vennlig marionettefigur.

På Folkekongressen i Beijing er en mulig sentral innblanding i det nært forestående Hongkong-valget blitt et tema i korridorene etter statsminister Li Keqiangs tale. Det har fått kongressens øverste leder Zhang Dejiang, som også rangerer som nummer tre på maktstigen i Folkerepublikken, til å uttale at Beijing selvsagt har rett til «inntreden» i valget på nytt lederskap. Blant de to fremste kandidatene, Carrie Lam og John Tsang, er det Lam som blir betraktet som Beijings foretrukne, mens Tsang sies å ha mest støtte i Hongkong. Det er foreløpig uklart om Beijing vil godta Tsang, selv om han skulle få flest stemmer.

I en slik atmosfære er helt uvisst hvordan markeringen av 20-årsjubileet 1. juli vil arte seg. Beijing holder muligheten for militærparade åpen. Andre vil kanskje åpne paraplyene igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook