HUSLØS: En migrantarbeider i Beijing har lastet opp alle eiendelene på motorsykkel for å dra hjem til provinsen. Etter en dødelig brann har byen lansert en kampanje der migrantenes boliger raseres og folk settes på gata over natta. Foto: Reuters / NTB Scanpix
HUSLØS: En migrantarbeider i Beijing har lastet opp alle eiendelene på motorsykkel for å dra hjem til provinsen. Etter en dødelig brann har byen lansert en kampanje der migrantenes boliger raseres og folk settes på gata over natta. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Migrantarbeidere i Kina

Beijing feier ut fattigfolket

Brutal 40-dagers aksjon raserer livet til migrantarbeiderne.

Kommentar

I praksis gikk startskuddet 18. november. Da ble en bydel sør i byen herjet av en voldsom brann som tok livet av 19 personer og skadet åtte. Det var en toetasjes bygning som brant ned; den huset bortimot 400 beboere, samt verksteder og kjølelager for lokale gateselgere.

Brannen utløste en storstilt inspeksjon av byens «illegale og utrygge strukturer», på offisielt språk. Deretter ble det erklært en 40-dagers opprydningsaksjon, rettet mot lagerbygninger, brakker, leiegårder og lokale markedsplasser i Beijings utkanter.

Målet er å rasere illegale boliger på kort varsel. Titusener av beboere er kastet på gata og slumbebyggelse er revet på rekordtid. Strøm og vannforsyning er kuttet. Å bli husløs over natta i Beijing-vinteren er ingen spøk.

Det er, som vanlig, migrantarbeiderne som rammes. Denne «flytende befolkningen» som holder hjulene i gang i enhver kinesisk storby, har ingen rettigheter. De er kommet fra landsbygda til storbyene for å jobbe, men tjener knapt nok penger til husleia. Ifølge den Hongkong-baserte fagorganisasjonen China Labour Bulletin er gjennomsnitts månedsleie for en leilighet i Beijing ca. 3500 kroner, og det tilsvarer mellom 60 og 100 prosent av lønna til en migrantarbeider.

Store pressområder som Beijing og Shanghai har lenge syslet med planer for å kvitte seg «migrantarbeider-problemet». Utbyggere presser på for å reise nye boligkomplekser for velstående mennesker som står i kø for å investere i det lukrative eiendomsmarkedet. Migrantbydelene skyves stadig lenger ut i periferien. Arbeiderne slår deg ofte ned i nedlagte fabrikkbygninger og lagerhus, der de stykker opp lokalene til ørsmå beboelsesrom hvor de sover og spiser. Det er primitivt, folketett, fattigslig og brannfarlig. Slum, vil mange si.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ETTER BRANNEN: Titusener av migrantarbeidere er satt på gata. Brannen tok 19 menneskeliv. Foto: Reuters / NTB Scanpix
ETTER BRANNEN: Titusener av migrantarbeidere er satt på gata. Brannen tok 19 menneskeliv. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

I aksjonen mot migrantbydelene har fordommene mot fattigfolk blomstret. Av myndighetspersoner og i offisielle dokumenter blir de beskrevet som «lavtstående befolkning». Betegnelsen henspiller på folk som tar «lavtstående» jobber, ifølge Beijing-myndighetene. Men den er nedfelt som begrep i skriftlige planer om å begrense byens befolkning til 23 millioner i 2020.

Begrepet er blitt like indignert mottatt som Hillary Clintons «basket of deplorables». Beijing-folk raser i sosiale medier over kynismen både i ordbruken og i utkastelsesaksjonen. Sympatien med de utstøtte er overveldende – helt til sensurmyndighetene nylig så seg tvunget til å gripe inn og forby bruk av ordet «lavtstående befolkning» på alle plattformer. All omtale av aksjonen blir nå sensurert.

Snille beijingere har reagert med å ta inn husløse migranter, men risikerer straff for å hjelpe. Frivillige organisasjoner som jobber med å skaffe provisorisk tak over hodet til de utkastede, blir sabotert av politiet. Stadig flere migrantarbeidere laster nå opp sine få eiendeler på motorsykler, i biler og i busser og gir opp tilværelsen i Beijing. De flytter hjem.

HJEM TIL BARNA: Mange har ikke andre alternativer enn å flytte hjem til landsbygda. Der bor barna, som kanskje bare ser foreldrene en gang i året. Foto: Reuters / NTB Scanpix
HJEM TIL BARNA: Mange har ikke andre alternativer enn å flytte hjem til landsbygda. Der bor barna, som kanskje bare ser foreldrene en gang i året. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Ifølge offisielle tall fantes det i fjor 282 millioner migrantarbeidere fra landsbygda i Kina. Det er en tredel av den totale arbeidsstokken. Det er ingen tvil om at disse arbeiderne på evig flyttefot har vært drivkraften i Kinas eventyrlige økonomiske vekst. Og hva har de fått igjen?

Et liv adskilt fra barna, som de kanskje ser bare en gang i året. Migrantarbeidere kan ikke ta barna med seg til storbyene, for der har de verken rett til skolegang eller helsetjenester. Idealister har riktignok på frivillig basis holdt skole for migrantbarn i Beijing, men de er få og blir stengt fra tid til annen. De fleste barna må bo i landsbyer hundrevis av mil unna, ofte overlatt til besteforeldrene når begge foreldrene arbeider utenbys.

Opphavet til elendigheten er det såkalte hukou-systemet, en ordning som ble innført på 1950-tallet for at myndighetene skulle ha kontroll over indre migrasjon og hindre tilstrømming til byene. Alle innbyggere får et hukou-bevis fra byen eller landsbyen de er født i; det følger folk hele livet og sørger for at de ikke har krav på sosiale rettigheter utenfor sitt hjemsted. Det er til alt overmål arvelig; barn som er født av foreldre med et «ruralt hukou» kan ikke få et «urbant hukou» uansett om de er født i en by.

Systemet er strikt og urettferdig. Reformer diskuteres stadig, men uteblir. Et tragisk resultat er alle de «forlatte» barna. En opptelling fra 2010 viste at det fantes 61 millioner barn under 18 år som var etterlatt på landsbygda. Dette er 22 prosent av alle barn i Kina. De fleste ser bare foreldrene sine i forbindelse med den årlige nyttårsfeiringen.

Noen får i disse dager foreldrene hjem - etter den tragiske brannen og utkastelsene fra Beijing. Dette skyldes en tragedie med påfølgende kynisme. Her er det ingen som snakker om familielykke.